5 - Nasjonalt folkehelseinstitutt

Rotter og mus
Figur 9. Skjematisk tegning som viser plassering av feller med utløsermekanismen inn mot veggen.
Det bør være en avstand på ca 2-3 cm mellom feller som er plassert ved siden av hverandre.
I tillegg til å bruke forskjellige åtetyper er det flere ting som kan gjøres for å øke sannsynligheten for å
lykkes med feller. Tilvenning av dyrene til åte som festes på og rundt ikke-aktiverte feller er viktig.
Dette er arbeidskrevende, men kan øke sannsynligheten for en vellykket bekjempelse til slutt. Fjerning
av f.eks. nikotinlukt fra feller er også meget viktig slik som det tidligere er beskrevet i kursets del I.
Fellene kan også kamufleres f.eks. ved å legge gress, papirstrimler og annet over. Selv om gnagere
ofte blir omtalt som altetende (omnivore), kan de ofte bli svært spesialiserte om de har tilgang på
spesiell mat. I områder hvor mange feller skal settes ut, og hvor man ikke vet hva dyrene spiser til
vanlig kan følgende strategi være lur å følge: For tilvenning til åten festes tre til fire forskjellig
åtetyper på fellene uten at fellene aktiveres. Åtene kan være av forskjellige typer som (1) åte som
samsvarer med den antatte mattypen som dyrene spiser på stedet; (2) åte som næringsmessig supplerer
maten de spiser; (3) reirmateriale og (4) ”naturlig” mat for dyrene som f.eks. snegler, mark, korn. Man
fortsetter å bruke bare de åtetypene som dyrene viser interesse for, eller alle sammen hvis alle typene
blir tatt.
Klappfeller kan med hell plasseres inne i åtestasjoner både som bekjempelsestiltak og som
overvåkningstiltak. Inne i åtestasjoner er man sikker på at ikke andre dyr får tilgang til fellen, og fellen
er i tillegg beskyttet mot ytre påvirkninger. Er allerede åtestasjonen utplassert i området fra før
reduseres også dyrenes neofobe atferd.
Klappfeller må festes enten i underlaget eller i andre gjenstander med f.eks. en metalltråd for å
forhindre at dyr som bare får en fot eller halen i fellen kan dra den med seg.
Bruk av levendefangende feller som kan fange mange mus på en gang er mye brukt i USA, og er
regnet som et effektivt middel både i bekjempelser og overvåkning av gnagere.
Repellenter
Det finnes utstyr som er laget for å skremme bort rotter og mus som f.eks. apparater som sender ut
ultralyd, lavfrekvente lyder eller vibrasjoner. Det finnes ikke vitenskapelige undersøkelser som viser at
disse er effektive, og vi kan derfor ikke anbefale bruken av disse.
Kjemiske repellenter er heller ikke vist å være spesielt effektive mot rotter og mus. I forsøk der man
har smurt repellenter på ledninger for å hindre gnag har dette ikke hjulpet. Det er nemlig slik at
gnagerne lager en slags plugg med yttersiden av kinnene bak tennene når de gnager. Tungen er brettet
opp innerst bak kinnene, og man antar derfor at de ofte faktisk ikke kan kjenne smaken på det de
gnager på. Denne måten å gnage på forhindrer også at dyrene svelger uspiselige ting som plast, metall,
tre osv.
Biologisk bekjempelse
Det er ingen biologiske bekjempelsestiltak mot rotter og mus som kan anbefales.
30