5 - Nasjonalt folkehelseinstitutt

43
”Kloakkrotter”
nivåer, dvs. redusere den med mer enn 90 %, slik at den forblir lav til neste utlegg av åte. På denne
måten kan man holde bestandsveksten på den nedre delen av den sigmoide vekstkurven som
smågnagere har (se Figur 2).
Et problem ved alle bekjempelser i kloakknettet er at de baserer seg på at rottene finner åten ved en
tilfeldighet. Man har ikke muligheten til å plassere åten på sikre vandringsveier og i nærheten av bol
slik som i bekjempelser på overflaten. Sannsynligheten for at rotter kommer forbi åten avtar naturlig
nok når antallet rotter minker i kloakknettet. Dette er fordi at når konkurransen om matressursene
avtar, så avtar også fødesøkvandringene til rottene. Det er derfor svært vanskelig å få de siste rottene
til å ta åten.
Når faktorer som naturlig regulerer bestanden (konkurranse om mat, bol osv) ikke virker så sterkt
lengre, så vil overlevelsen til yngre individer øke. Dette betyr at bestanden raskt kan øke igjen. Det er
vist at rottebestander generelt oppnår sitt opprinnelige bestandsnivå bare 6 måneder etter at
bekjempelsesprogrammene er avsluttet. Man snakker også ofte om en bestandsøkning på 20 % pr uke
etter at bekjempelsen er avsluttet. En slik bestandsøkning settes i gang av de individene som overlever
selve behandlingen, eller av individer som kommer fra overflaten eller fra andre områder i selve
kloakknettet som ikke ble behandlet. Alle undersøkelser viser derfor at bekjempelse i kloakknettet
ikke gir en spesielt langvarig reduksjon i bestandsstørrelsen.
Ulemper og fordeler ved bekjempelse av kloakkrotter
Det finnes selvfølgelig også ulemper ved en rottebekjempelse i kloakksystemer. Man belaster
vannmiljøet med biocider (giftstoffer). Metoden er dessuten svært arbeidskrevende og forholdsvis
kostbar økonomisk. Selve effekten av behandlingene kan ofte være vanskelig å måle direkte fordi det
er vanskelig å få en nøyaktig oversikt over rottebestandene før og etter behandlinger. I tillegg er det
vist i flere undersøkelser at rottebestanden når opprinnelig nivå igjen ca 6 måneder etter behandlingen.
Fordelene vil nok imidlertid oftest veie mer enn ulempene. Ved en eventuell reduksjon av antall rotter
reduseres samtidig de materielle skadene disse dyrene medfører, samt at risikoen for sykdomssmitte til
mennesker avtar. Til slutt øker menneskers generelle velvære ved at antallet synlige rotter reduseres.
Et positivt punkt ved bekjempelse ved gift i kloakknettet er at det er liten risiko for forgiftninger av
andre dyr og mennesker i og med at bekjempelsen foregår nede i utilgjengelige og lukkede
kloakksystemer.
Evaluering
Det er spesielt viktig å føre en grundig journal over bekjempelsen. Her skal der noteres hvilke
kloakkbrønner som er behandlet, når de er behandlet, type og mengde gift som er brukt, grad av
rotteinfestasjon og kloakknettets generelle tilstand. Det er viktig å evaluere effekten av behandlingen
for å se om ting må gjøres annerledes senere. Kanskje er det spesielle områder som må behandles
oftere enn andre.
Merknad:
Illustrasjonen på forsiden er gjengitt med tillatelse fra Karl-Gustav Gjertsen. Motivet er hentet fra boka ”Museum – Gjertsen ser på musa”
(ISBN: 82-91233-22-5).
Figur 1 er hentet fra skrivet ”Kloakrotter” utgitt av Miljøstyrelsen i Danmark.