5 - Nasjonalt folkehelseinstitutt

45
Biologi og bekjempelse av faraomaur
alvorlig syke pasienter. Tilfeller av lungebetennelse med påfølgende blodforgiftning og død har funnet
sted på infiserte sykehus. Mest sannsynlig sto faraomauren for smitteoverføringen.
Faraomauren blir tiltrukket av lukter fra svette, spytt og åpne sår. På sykehuspasienter kan de
forårsake sterk kløe når de krabber under bandasjer og gips. På nyfødte barn kan faraomaur også
forårsake hudskader da de biter og spiser av huden deres.
I en undersøkelse fra 1978-1980 viste det seg at ca 10 % av alle sykehus i England var infisert med
faraomaur. Spesielt var mange sykehus rundt London (30 %) angrepet. En undersøkelse fra Praha på
80-tallet viste at 86 % av sykehusene var infisert.
Forebygging
Den beste og eneste mulige forebygging mot faraomaur er å ha gode rutiner på behandling av
gjenstander som tas inn i en gitt bygning. Spesielt gjelder dette butikker, fabrikker eller andre typer
næringsvirksomhet som stadig importerer varer fra utlandet. Det er også viktig å være klar over at
spredning kan skje mellom bedrifter i Norge. Steder som er angrepet må være meget forsiktig med å la
gjenstander fraktes ut.
Bekjempelse
Faraomauren hører ikke naturlig hjemme i Norge og alle angrep bør bekjempes. Blir noen kolonier
værende øker sannsynligheten for spredning til for eksempel sykehus hvor konsekvensen av et angrep
kan være alvorlig.
Bekjempelse av faraomaur er dyrt, arbeidskrevende og tar lang tid. Det finnes i dag bare en effektiv
måte å bekjempe dem på, nemlig ved bruk av forgiftet åte. Det er umulig å lokalisere alle reirene og
bekjempe disse. Bruk av sprøytemiddel eller pulver kan føre til dannelse av nye kolonier og spredning
av angrepet. Faraomauren lagrer mat i reiret sitt og forsvinner ofte ut av syne noen dager eller uker om
de blir forstyrret.
Strategi ved bruk av forgiftet åte
For å lykkes med forgiftet åte er framgangsmåten viktig. Det er derfor viktig å ha en gjennomtenkt
strategi. Viktig punkter ved bekjempelsen:
Bestemme angrepets utstrekning. Et kart over den infiserte bygningen er et godt utgangspunkt. Er
angrepet i en boligblokk bør en forsøke å snakke med alle beboerne for å høre hvor mauren er
funnet. Deretter settes det ut giftfri åte (for eksempel peanøttsmør eller en søt gelê på kartong) i
alle rom hvor maur er observert, samt i en stor radius rundt disse. Det viktig å dekke så stort
område som mulig for å bli klar over yttergrensene av angrepet. Åten sjekkes etter kort tid, og
helst på kveldstid. Da er maurene er mest aktive. Alle steder hvor det blir funnet maur settes det
deretter ut forgiftet åte. I tillegg settes det ut forgiftet åte i alle tilgrensende områder for å sikre at
ikke nye kolonier anlegges i nærheten av de eksisterende.
Sørge for forgiftet åte på alle aktive stier. Faraomauren har sin største aktivitet på kveldene, så
huseier kan ofte gi nyttige tips. På inspeksjonen er det viktig å titte inni skap, kommoder, bak
sofaer og så videre. Også skjulte stier må letes opp. Faraomaurene forflytter seg ofte langs
elektriske ledninger og vannrør. Sikringsbokser, bak kontakter i vegger på kjøkken og bad, ved
sluk og alle steder hvor rør går inn i vegger (fra varmtvannsbeholdere, toaletter og vasker) er
viktige steder for utplassering av åte.
Sjekke den forgiftede åten minst en gang i uken. Nye stier kan dukke opp og det kan gå tomt for
åte om maurene er mange. Målet er å få åte fordelt til alle individene i bygningen. Faraomaur kan
også endre matønske over tid.