5 - Nasjonalt folkehelseinstitutt

Utbredelse
5
Slanger
Vi har tre frittlevende slangearter i Norge, hoggorm (Vipera berus), buorm (Natrix natrix) og slettsnok
(Coronella austriaca). Stålormen (Anguis fragilis) blir ofte tatt for å være en slange, men den er
derimot en øgle.
Hoggormen er utbredt over det meste av Sør-Norge. Det nordligste funnet er fra Rana i Nordland.
Buormen forekommer hovedsakelig i lavlandet i Sørøst-Norge og langs Sørlandskysten, men den er
også funnet i området rundt Bergen. Slettsnoken finnes i lavereliggende områder på Sørøstlandet rundt
Oslofjorden og langs Sørlandskysten (visstnok til Jæren og Stavanger).
Generell biologi
Kjennetegn
Hoggorm
Lengden overstiger sjelden 65 cm, men kan i Norge komme opp i 86 cm. Fargen er grå (mest hanner)
eller brun (mest hunner) med et karakteristisk svart sikksakkbånd langs ryggen (se Figur 1). Enkelte
individer kan imidlertid være svært mørke, og noen helt svarte. Kroppen er kraftig og noe stiv, og har
vanligvis få buktninger når dyret kryper. Øyets pupill er en vertikal spalte. Hoggorm har skjell med
kjøl. Den har et bredt bakhode, samt store og små skjell mellom øynene.
Figur 1. Hoggorm er oftest grå eller brune med et
karakeristisk svart sikksakkbånd på ryggen. Legg
merke til at enkelte individer kan være helt svarte,
og at sikksakkbåndet derfor ikke er synlig. Foto:
Hallvard Elven. Illustrasjonen på forsiden viser
også en hoggorm.
Buorm
Lengden kan komme opp i over 100 cm, maksimum i Norge er 135 cm. Fargen er grå, brungrå eller
svart, med karakteristiske hvite til oransjegule nakkeflekker (se Figur 2). Buormen kan imidlertid også
en sjelden gang være helt svart. Kroppen er slank og smidig og har vanligvis mange buktninger når
dyret kryper. Øyets pupill er rund. Buorm har skjell med kjøl. Den har tre store hodeskjell mellom
øynene. Mye tyder på at antallet buorm er avtagende her i landet. Mange kaller buormen for vanlig
snok.