Gruppetest: Cayin M6 integrert rørforsterker Inngangsbilletten! Nysgjerrig på rørlyd? Liten plass? Glad i musikk? Uinteressert i 80 kilos forsterker i tre deler, og stort forbrukslån med 23% rente, også , kanskje? Vel, med Cayins vidunderlige, lille integrerte forsterker M6, kan du faktisk finne svaret på hvordan få til alt dette på en gang! Benyttet utstyr: Cd-spillere: Pionéer DV 656A (Duelund-modifisert), Audio Note DAC 1.1x Høyttalere: Klipsch RF5, Monitor Audio Studio 6 Kabler: DBL, Flatline, Infinite Resolution, Duelund 24 2/2004 Cayin M6 integrert rørforsterker, kr 11500,- Importør Norsk Audio Teknikk, tlf 22200095 av Håkon Rognlien
Syn og segn Dette er blant de desidert minste rørforsterkerne jeg har sett, bare så det er sagt. Men den veier allikevel 13 kilo, meget respektabelt dimensjonene tatt i betraktning, dette borger for seriøst dimensjonerte trafoer. 4 stk 6V6GT sørger for 2x10 Watt pr kanal, uvisst hvor stor andel av dette som leveres i klasse A, men den trekker ikke mer enn 95W fra nettet, og dette burde ikke avskrekke mange selv etter fjorårets skrekkpriser på vannkraften i kongeriket . Inngangsrørene er av typen 12AX7 og 12AU7, med andre ord greie standardrør alt sammen. Det følger med et par hvite hansker for håndtering av rørene og de forkrommede flatene, høyttalerterminalene er WBT (eller en kinesisk kopi..?), baksiden huser også 3 forgylte innganger (single ended, kun linjesignal). Det finnes hodetelefonutgang på fronten, faktisk, og det følger med en elegant fjernstyring som kontrollerer volumet. Ja dette er virkelig et moderne og gjennomtenkt allroundprodukt. Men jeg hater blå lysdioder, spesielt på rørutstyr! Dette er en mote jeg avskyr så intenst, at jeg snart starter en folkeaksjon mot blå dioder på alt annet enn Krell. Det burde virkelig ikke være nødvendig å måtte balansere et Cd-cover foran denne dioden når man skal unngå å bli blendet i sene nattetimer. Puh…, godt å få det ut. Ikke grenseløs Det er viktig å huske på at 10Watt sjelden flytter fjell, vi må innse at i denne pris og effektklassen er det visse kompromisser vi bare må leve med. Men gitt måten denne forsterkeren spiller musikk på, virker det som om konstruktørene har et bevisst forhold til hvor kompromissene må ligge. Med dette i bakhodet, er det derfor lett å begripe at de går for åpenhet og klangfarger, altså en linje som favoriserer akustisk musikk mer enn Rage against the Machine, for å si det sånn. Jeg har ikke alltid vært like positiv overfor kinesiske rørforsterkere, like greit å innrømme det først som sist. Jeg synes det er en overrepresentasjon av klinisk og kjedelig lyd fra dem, men dermed er det ikke sagt at alle bommer hele tiden, hederlige unntak forkommer oftere og oftere. Desto mer gledelig, da, at denne vipper meg helt av pinnen med sin herlige formidling av atmosfære og klangfarger. Riktig musikk Det burde ikke overraske noen at denne forsterkeren trives best med enkel last. Stativhøyttalere med høy impedans, eller lettdrevne saker for de som ønsker mer luft i luka. Høyttalere fra Monitor Audio, Rega og Royd burde være en god match. Likeledes de mindre Klipsch RF-sakene (kommer nok tilbake til denne kombinasjonen i et senere nummer) vil nok kunne gi mye moro. Monitor Audio Studio 6 viste seg raskt å være en nær venn av Cayin M6. Sammen utrettet de nesten mirakler med vokalmusikk og jazz, en helt fantastisk gjennomsiktighet i mellomtonen, og en plasseringsevne de færreste transistorforsterke kan begripe. Å høre koret på Ole Paus’ "Det begynner å bli et liv…" er regelrett uvirkelig i denne prisklassen, så stødig og velklingende er det. Og selvsagt får vi en bonus i form av emosjonsformidling i toppklasse. Når man opplever slik formidling i denne prisklassen, er det så man begynner å lure… Slik er det også med "Neck’n neck" den herlige plata der Mark Knopfler og Chet Atkins setter hverandre i stevne, og leverer en av de mer avslappede gitarduellene i musikkhistorien. At gutta koser vettet av seg i studio kommer godt frem med Cayin M6 som drivende kraft. Lett å høre at Knopfler Den er fordømt karslig i nivået rundt 100 Hz, noe som virker litt infantilt på fulltonehøyttalere. Dette tilgir jeg glatt, med tanke på den mellomtonen og luftige diskanten den svinger opp med. smiler mens han synger, og hver lille brist i Atkins lett aldrende stemmebånd kommer fint frem. Og atmosfære, plassering og luft er i toppklasse hele veien. Feil Musikk Det går faktisk godt an å hekte Cayin M6 opp foran såpass store og relativt kompliserte høyttalere som Klipsch RF5 med godt resultat. Rett nok merkes her tendenser til at grepet begynner å løsne, men det låter virkelig innsmigrende mesteparten av tiden. Samtidig vil høyttalere med såpass mye energi i bunnoktavene (Og til alle dere som tror at lettdrevne høyttalere ikke kan spille helt ned: Vær snill å tro om igjen. Verden går fremover!), fort avsløre hvorvidt forsterkerne leverer varene. Men det gjør M6 naturlig nok ikke. Den er fordømt karslig i nivået rundt 100 Hz, med en nokså feit, brautende oppførsel som gjør seg strålende med stativhøyttalere, men som virker litt infantilt på fulltonehøyttalere. Ikke for det; jeg tilgir den glatt, med tanke på den mellomto- nen og luftige diskanten den svinger opp med. Men det var musikken, jeg ville snakke om. Headbanging blir feil. Det swinger ikke når du prøver å presse den til denslags. Skarpt, og rotete opplever jeg eksempelvis Deep Purple’s "Abandon", temmelig hurtig kollapser lydbilde, klanger og hele faderullan, dersom du prøver å tyne den ut av sin naturgitte innhegning. Vis også hensyn ved avspilling av større klassiske verker. Det fungerer utmerket når du spiller på moderat volum med enkel belastning, men når du vil ha full utblåsning blir opplevelsen ikke noe du vil huske med stor glede. "I dansens virvler" fra Naxos, inneholder mye kraft og mange kompliserte verker, og igjen jobber M6 upåklagelig som formidler av klang og orden. Men prøv ikke å spille høyt, da forsvinner så å si all magi, og det som skulle være nydelig og avslappende blir direkte stressende. Hodetelefonutgangen Facts følger: Jeg innrømmer at jeg aldri tidligere har hørt rørforsterkning til hodetelefoner, og jeg innrømmer at jeg ikke har mer sofistikerte hodetelefoner tilgjengelig enn Koss Porta Pro. Disse låter nokså sidrumpa, men er lettdrevne og temmelig rocka i lydgjengivelsen. Med denne bakgrunn er mine uttalelser om hodetelefonløsningen her rimelig tynt fundert. Dog: Ikke ante jeg at Koss Porta Pro kunne spille såpass sofistikert i toppen, og med et slikt vannvittig trøkk i nedre mellomtone. Veldig åpent og livlig, kjente dem knapt igjen! Dessverre er det er stort MEN her. De spiller alt for digert og unyansert i bassen. Det jeg egentlig sier er at det er et veldig potensiale for en god hodetelefon her, husk en med stor presisjon i de nedre oktaver, så er utgangspunktet godt i varetatt. Spennende! Riktig konklusjon Dette er inngangsbilletten til seriøs rørlyd anno 2003! Gjennomtenkt, vellydende, vakker og villig til det meste, fremstår dette som en kanonkjøp. Den leverer luftighet, stemmegjengivelse og tredimensjonalitet på en måte den knapt har lov til i denne prisklassen. Det ser virkelig ut som om kineserne har funnet rett kurs, og konkurransen høykostlandene nå møter, er stadig sterkere. Etter undertegnedes mening kan denne integrerte forsterkeren fort komme til å bety det samme for rørforsterkernes fremtid som den nye prinsessen for det norske monarkiet! 2/2004 25
Change language