Hele bladet - Fidelity

Syn og segn
Dette er blant de desidert minste rørforsterkerne jeg har sett,
bare så det er sagt. Men den veier allikevel 13 kilo, meget
respektabelt dimensjonene tatt i betraktning, dette borger for
seriøst dimensjonerte trafoer. 4 stk 6V6GT sørger for 2x10
Watt pr kanal, uvisst hvor stor andel av dette som leveres i
klasse A, men den trekker ikke mer enn 95W fra nettet, og
dette burde ikke avskrekke mange selv etter fjorårets skrekkpriser
på vannkraften i kongeriket . Inngangsrørene er av
typen 12AX7 og 12AU7, med andre ord greie standardrør alt
sammen. Det følger med et par hvite hansker for håndtering
av rørene og de forkrommede flatene, høyttalerterminalene er
WBT (eller en kinesisk kopi..?), baksiden huser også 3 forgylte
innganger (single ended, kun linjesignal). Det finnes hodetelefonutgang
på fronten, faktisk, og det følger med en elegant
fjernstyring som kontrollerer volumet. Ja dette er virkelig et
moderne og gjennomtenkt allroundprodukt.
Men jeg hater blå lysdioder, spesielt på
rørutstyr! Dette er en mote jeg avskyr så
intenst, at jeg snart starter en folkeaksjon
mot blå dioder på alt annet enn Krell. Det
burde virkelig ikke være nødvendig å måtte
balansere et Cd-cover foran denne dioden
når man skal unngå å bli blendet i sene
nattetimer. Puh…, godt å få det ut.
Ikke grenseløs
Det er viktig å huske på at 10Watt sjelden
flytter fjell, vi må innse at i denne pris og
effektklassen er det visse kompromisser vi
bare må leve med. Men gitt måten denne
forsterkeren spiller musikk på, virker det
som om konstruktørene har et bevisst forhold
til hvor kompromissene må ligge. Med
dette i bakhodet, er det derfor lett å begripe at de går for
åpenhet og klangfarger, altså en linje som favoriserer akustisk
musikk mer enn Rage against the Machine, for å si det sånn.
Jeg har ikke alltid vært like positiv overfor kinesiske rørforsterkere,
like greit å innrømme det først som sist. Jeg synes det
er en overrepresentasjon av klinisk og kjedelig lyd fra dem,
men dermed er det ikke sagt at alle bommer hele tiden,
hederlige unntak forkommer oftere og oftere. Desto mer gledelig,
da, at denne vipper meg helt av pinnen med sin herlige
formidling av atmosfære og klangfarger.
Riktig musikk
Det burde ikke overraske noen at denne forsterkeren trives
best med enkel last. Stativhøyttalere med høy impedans, eller
lettdrevne saker for de som ønsker mer luft i luka.
Høyttalere fra Monitor Audio, Rega og Royd burde være en
god match. Likeledes de mindre Klipsch RF-sakene (kommer
nok tilbake til denne kombinasjonen i et senere nummer) vil
nok kunne gi mye moro.
Monitor Audio Studio 6 viste seg raskt å være en nær venn
av Cayin M6. Sammen utrettet de nesten mirakler med vokalmusikk
og jazz, en helt fantastisk gjennomsiktighet i mellomtonen,
og en plasseringsevne de færreste transistorforsterke
kan begripe. Å høre koret på Ole Paus’ "Det begynner å bli et
liv…" er regelrett uvirkelig i denne prisklassen, så stødig og
velklingende er det. Og selvsagt får vi en bonus i form av
emosjonsformidling i toppklasse. Når man opplever slik formidling
i denne prisklassen, er det så man begynner å lure…
Slik er det også med "Neck’n neck" den herlige plata der
Mark Knopfler og Chet Atkins setter hverandre i stevne, og
leverer en av de mer avslappede gitarduellene i musikkhistorien.
At gutta koser vettet av seg i studio kommer godt frem
med Cayin M6 som drivende kraft. Lett å høre at Knopfler
Den er fordømt karslig
i nivået rundt 100
Hz, noe som virker litt
infantilt på fulltonehøyttalere.
Dette tilgir
jeg glatt, med
tanke på den mellomtonen
og luftige diskanten
den svinger
opp med.
smiler mens han synger, og hver lille brist i Atkins lett aldrende
stemmebånd kommer fint frem. Og atmosfære, plassering og
luft er i toppklasse hele veien.
Feil Musikk
Det går faktisk godt an å hekte Cayin M6 opp foran såpass
store og relativt kompliserte høyttalere som Klipsch RF5 med
godt resultat. Rett nok merkes her tendenser til at grepet
begynner å løsne, men det låter virkelig innsmigrende mesteparten
av tiden. Samtidig vil høyttalere med såpass mye energi
i bunnoktavene (Og til alle dere som tror at lettdrevne høyttalere
ikke kan spille helt ned: Vær snill å tro om igjen. Verden
går fremover!), fort avsløre hvorvidt forsterkerne leverer
varene. Men det gjør M6 naturlig nok ikke. Den er fordømt
karslig i nivået rundt 100 Hz, med en nokså feit, brautende
oppførsel som gjør seg strålende med stativhøyttalere, men
som virker litt infantilt på fulltonehøyttalere. Ikke for det; jeg
tilgir den glatt, med tanke på den mellomto-
nen og luftige diskanten den svinger opp
med.
Men det var musikken, jeg ville snakke om.
Headbanging blir feil. Det swinger ikke når du
prøver å presse den til denslags. Skarpt, og
rotete opplever jeg eksempelvis Deep Purple’s
"Abandon", temmelig hurtig kollapser lydbilde,
klanger og hele faderullan, dersom du
prøver å tyne den ut av sin naturgitte innhegning.
Vis også hensyn ved avspilling av større
klassiske verker. Det fungerer utmerket når du
spiller på moderat volum med enkel belastning,
men når du vil ha full utblåsning blir
opplevelsen ikke noe du vil huske med stor
glede. "I dansens virvler" fra Naxos, inneholder
mye kraft og mange kompliserte verker, og
igjen jobber M6 upåklagelig som formidler av klang og orden.
Men prøv ikke å spille høyt, da forsvinner så å si all magi, og
det som skulle være nydelig og avslappende blir direkte stressende.
Hodetelefonutgangen
Facts følger: Jeg innrømmer at jeg aldri tidligere har hørt rørforsterkning
til hodetelefoner, og jeg innrømmer at jeg ikke
har mer sofistikerte hodetelefoner tilgjengelig enn Koss Porta
Pro. Disse låter nokså sidrumpa, men er lettdrevne og temmelig
rocka i lydgjengivelsen. Med denne bakgrunn er mine uttalelser
om hodetelefonløsningen her rimelig tynt fundert. Dog:
Ikke ante jeg at Koss Porta Pro kunne spille såpass sofistikert i
toppen, og med et slikt vannvittig trøkk i nedre mellomtone.
Veldig åpent og livlig, kjente dem knapt igjen! Dessverre er
det er stort MEN her. De spiller alt for digert og unyansert i
bassen. Det jeg egentlig sier er at det er et veldig potensiale
for en god hodetelefon her, husk en med stor presisjon i de
nedre oktaver, så er utgangspunktet godt i varetatt.
Spennende!
Riktig konklusjon
Dette er inngangsbilletten til seriøs rørlyd anno 2003!
Gjennomtenkt, vellydende, vakker og villig til det meste, fremstår
dette som en kanonkjøp. Den leverer luftighet, stemmegjengivelse
og tredimensjonalitet på en måte den knapt har
lov til i denne prisklassen. Det ser virkelig ut som om kineserne
har funnet rett kurs, og konkurransen høykostlandene nå
møter, er stadig sterkere. Etter undertegnedes mening kan
denne integrerte forsterkeren fort komme til å bety det samme
for rørforsterkernes fremtid som den nye prinsessen for det
norske monarkiet!
2/2004
25