Hele bladet - Fidelity

Hvem andre har for eksempel lansert en
egen videokanal på hjemmesidene, der
de grandiost fremstiller sine egne tanker
omkring produkter og prinsipper? Men,
når BAT produktene vanligvis leverer så det holder,
kan ihvertfall ikke jeg annet enn å la meg
rive med. Spørsmålet denne gang er om den
integrerte forsterkeren kan prestere like bra som
forrige nummers omtalte CD spiller.
Jeg er fortsatt fascinert over prinsippet med
en boks som kan håndtere alt, selv om jeg til
daglig frister skjebnen i mors stue, med en relativt
lite vakker Krell forsterker. En integrert forsterker
basert på deler og kunnskaper fra kvalitetsprodusenters
beste separate komponenter
høres liksom helt riktig og fornuftig ut. Nesten
like bra – mye mindre. Dessverre er det ikke alltid
like vellykket som teorien skulle tilsi, selv om
det etterhvert har kommet flere integrerte forskere
som nesten tar deg hele veien til lykkeland.
Fortsatt koster den reisen betydelige
summer, noe som også er tilfelle med BATs
VK-300x, uansett om man velger en transistorbasert
forforsterkerdel, en rørbasert
versjon med 6922 rør i fortrinnet, eller
Special Edition versjonen med "superrøret"
6H30 som er gjenstand for omtale
her.
Sistnevnte er for øvrig basert på forforsterkeren
VK50SE som vel har ligget
på en pris i størrelsesorden hundre
tusen kroner!
Effekttrinnet er det samme i alle
versjoner, nærmere bestemt en forsterkerdel
basert på to kanaler fra
6-kanals modellen VK-6200.
Dette er en transistorstyrt affære,
så testobjektet er altså en
hybridkonstruksjon. I reklameverden
ville man
typisk kalle det
"det beste fra to
verdener!". Vi
andre får vel
overlate den vurderingen
til egne
ører, selv om
tanken for såvidt
er logisk nok.
Militært
Om herrene
Bednarski og Khomenko er påvirket av
Russlands fortid med militær storhet vet jeg
ikke, men det er det ting som kunne tyde på.
Ikke bare er 6H30 røret av militær herkomst,
men selve chassiset er dessuten bygget som en
stridsvogn. OK, en stridsvogn av det skjønnere
slaget, men ihvertfall nesten like solid. Bortsett
fra noen ekstremt skarpe kanter, er BAT designet
absolutt i den vakre enden av skalaen.
Fronten er velsignet med enkle knapper og et
tillitsvekkende tungt dreiehjul for styring av
volum samt navigering i menyer. Alle funksjoner
er så logisk lagt opp, at man skal være temmelig
uteknisk for å løpe inn i problemer her.
Skjønt, via dreiehjulet på fronten, er det mulig å
stille inn inngangsfølsomhet, kanalnavn, balanse
osv. osv. Dette er selvfølgelig noe som kan invitere
klåfingra familiemedlemmer til å leke litt vel
mye med alle de morsomme tegne man måtte
få frem i displayet. Løsningen kan være å slå av
hele displayet – det går heldigvis også an.
Det solide chassiset må vel ihvertfall delvist
også få æren for at VK-300x er ekstremt ufølsom
for hvilket underlag den står på, og spesielt
med tanke på at det sitter rør i apparatet. Rør er
som kjent følsomme for mikrofoni og vibrasjoner.
Ikke siden jeg testet Linn Klimax, har jeg
hatt en forsterker i hus som er så likegyldig til
hva slags underlag den får servert. Uansett satt
jeg den på en sandwich av granitt, puter og
Black Diamond Racing Cones. Man kan aldri
være for hensynsfull med tanke på å gi testobjekter
optimale forhold.
På baksiden, finner man et relativ standard
utvalg av inn- og utganger, med 2 xlr- og 3 rca
innganger, tape loop (rca) og forforsterkerutgang
(xlr). Den siste kunne jeg gjerne sett med
ubalansert utgang også, men navnet Balanced
må vel forplikte litt. Fjernkontrollen er tung og
elegant i sort.
Hele herligheten veier ca. 25 kilo, noe som
vel er sånn omtrent normalt for en 150 watter i
et solid chassis.
Koster man på seg en titt inni apparatet,
avdekkes et vell av komponenter i alt fra meget
høy, til nesten råflott kvalitet. Lite å hente for de
som måtte ønske å oppgradere interne komponenter
i jakten på bedre lyd, med andre ord.
Elegant
Om byggekvaliteten er nærmest militær, er
lyden derimot desto mer sofistikert og elegant.
Det vil si, det blir den etter lang innspilling.
Rett fra importør/forhandler, låt det derimot helt
for j*****. Sjelden har jeg hørt så ulidelig lyd
fra noe så dyrt! Ikke før etter nærmere hundre
timer begynte det å slippe taket. Jeg var blitt
advart av leverandøren AudioAktøren, men likevel
ventet jeg ikke at det skulle låte så kjipt!
Men heldigvis; når det løsnet, så løsnet det
skikkelig. Det morsomme var at det bokstavelig
talt skjedde over natta. Når jeg dro på jobb om
morgenen, var det til lyden av en ghettoblaster
satt på repeat for innspilling. Når jeg kom hjem
igjen, sto det en fullvoksen kvartet og oste av
blues midt i stua. Plutselig var Stevie Ray og
hans Double Trouble kvitt forkjølelsen og hadde
fått igjen både stemmer og slagkraft! Så plutselig
forvandling har jeg aldri opplevet under innspilling
av et komponent før.
Dette er definitivt ikke produktet å ta med
seg hjem for en ultrakort lytting før kjøp, hvis
leverandøren ikke garanterer et ferdig innspilt
eksemplar.
Som jeg etterhvert har lært meg til å gjenkjenne
som en typisk BAT signatur, leverer VK-
300x en klang som ihvertfall ikke er på den lyse
siden. Jeg husker enda den spisse og lite silkemyke
toppen fra den integrerte Krell KAV 300
(tre Krell-generasjoner siden) jeg en gang eide,
som totalt lå i den andre enden av skalaen. Her
snakker vi heller om en signatur som tiltaler de
som er ferdige med imponatorfakter med ultraskarp
detaljgjengivelse og masse energi i toppen.
BAT leverer en klang som er fyldig, klangrik
og akkurat passe detaljert hele veien opp. Litt
mørk hvis resten av oppsettet heller den veien
kanskje, men aldeles nydelig når omgivelsene
passer. Sammen med Advantage CD spiller og
Audio Physic høyttalere var det en himmelsk
kombinasjon. Og dessuten fikk vi bekreftet at
150 watt med 8 ohms belastning ihvertfall er
mer enn nok for både meg og de tre nærmeste
naboene i rekka.
Til tross for en ekstremt god dynamikk og et
solid "slam" i bassen, gjør den silkemyke og fyldige
klangen at det blir veldig fristende å skru
opp lydnivået mot et til dels uintelligent nivå.
Jeg lar vanligvis signalet gå direkte fra CD spilleren
og inn i min Krell FPB300CX. Med BAT
koblet inn som siste ledd, eller bare med forforsterkeren
som mellomledd, tilføres klangen en
mykhet og vennlig varme, som frister til å tøye
grensa ytterligere for lydnivået.
Sammenlignet med direkte signalstrøm til
Krellen, forsvinner en marginal smule dynamikk,
og samtidig en like ubetydelig del av gjennomsiktigheten.
Likevel vil jeg nødig innlede noen
diskusjon om hva som egentlig blir mest "korrekt".
Det føles nemlig utrolig riktig det vennlige
tilsnittet som klangen får tilført av BAT forsterkeren.
Spesielt imponerende er forforsterkerdelen,
som rett og slett er fantastisk god, og
tåler sammenligning med det meste jeg har
hørt. Nå er lydbedømning basert på hukommelse
tilnærmet håpløst, men jeg ville likevel bli
overrasket om det er stor forskjell på VK-31SE,
som jeg lånte samtidig med testen av CD spilleren
VK-D5SE, og linjetrinnet i VK-300x. Hadde
jeg pengene, er begge to linjetrinn jeg gjerne
satt inn i kjeden i mitt eget oppsett.
Sjelfullt
Nå kunne jeg kjedet deg med lange og kjedsommelige
musikkeksempler, men det blir totalt
feil med et produkt som BAT VK-300x. Dette
handler om å nyte musikken – ikke dissekere
den i hjel. Det handler om å droppe filosoferingen
om hvor mange som klirrer med kniv og gaffel
i bakgrunnen når BB King briljerer, og heller
fokusere på om han og gitaren Lucille har en
god dag sammen, om han har fått mat nok selv
til å holde en forestilling igjennom og om han
faktisk smiler så bredt som det høres ut til, når
han får det til å gå kaldt nedover ryggen din.
Hvem bryr seg da om at det har kommet ny forsterkerteknologi
på digitalfronten...?
Om det er "superrøret" 6H30, hybridkonstruksjonen
med rør/transistor, eller rett og slett
bare utrolig godt ingeniørarbeid som skal ha
æren vet jeg ikke, men sannheten er at når integrerte
forsterkere spiller som denne, er det få
rasjonelle argumenter som kan legges til grunn
for å velge store og dyre delte kombinasjoner.
Skjønt rasjonelle er det vel ingen med vår hobby
som blir beskyldt for å være.
2/2004
29