Kapittel 3. Produksjon og kostnader - Universitetet i Oslo
Kapittel 3. Produksjon og kostnader - Universitetet i Oslo
Kapittel 3. Produksjon og kostnader - Universitetet i Oslo
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
von der Fehr: Mikroøkonomikk – Kap. <strong>3.</strong> <strong>Produksjon</strong> <strong>og</strong> <strong>kostnader</strong><br />
antall sykepleiere som teller. 5 Eller, for å omskrive utsagnet til en stor, kinesisk<br />
statsmann: Det spiller ingen rolle om kattene er sorte eller grå; det er antallet<br />
musejegere som teller. Dersom vi setter a = 1,<br />
kan produktfunksjonen i dette tilfelle<br />
formuleres som f ( v1, v2) = v1+ v2.<br />
6<br />
Når produksjonsfaktorene er perfekte substitutter, avhenger ikke valget av<br />
produksjonsmetode av effektivitetshensyn overhodet; det kostnadseffektive er<br />
simpelthen å bruke den faktor som er relativt sett billigst, målt i forhold til<br />
marginalproduktiviteten. Vi kommer tilbake til valget av produksjonsmetode i neste<br />
del.<br />
Limitasjonslov<br />
Den motsatte ytterlighet har vi når produksjonsfaktorene ikke kan substituere<br />
hverandre i det hele tatt. Bussjåfører <strong>og</strong> busser kan for eksempel ikke erstatte<br />
hverandre; en busstur krever både en buss <strong>og</strong> en sjåfør. Da blir produksjonen bestemt<br />
av hvilken produksjonsfaktor man har relativt sett minst av (i eksemplet; busser eller<br />
sjåfører). En produksjonsprosess der produksjonsfaktorene ikke kan erstatte<br />
hverandre, kalles en limitasjonslov. Et eksempel på en slik produksjonsteknol<strong>og</strong>i er<br />
den proporsjonale limitasjonslov, som kan skrives:<br />
11<br />
{ }<br />
f ( v , v ) = min av , a v . (7)<br />
1 2 1 1 2 2<br />
<strong>Produksjon</strong>en er med andre ord lik det minste av tallene a1v1 <strong>og</strong> a2v2. Dersom<br />
av 1 1> av 2 2,<br />
har vi sløsing med faktor 1; vi kunne klart oss med mindre av faktor 1<br />
uten at produksjonen ville gått ned. Det motsatte er tilfellet dersom av 1 1< av 2 2.<br />
Effektiv produksjon har vi når av 1 1= av 2 2.<br />
I dette tilfelle er det ikke mulig å øke<br />
produksjonen ved en partiell økning i bruken av én av faktorene; bruken av begge<br />
faktorene må økes proporsjonalt dersom produksjonen skal utvides.<br />
Den tekniske substitusjonsrate for faktor 1 med hensyn til faktor 2 er lik null når<br />
faktor 2 er den begrensende faktor (dvs. av 1 1> av 2 2);<br />
det er ikke nødvendig å øke<br />
bruken av faktor 2 for å kompensere for en reduksjon av faktor 1 når faktor 1 allerede<br />
5<br />
Enkelte vil kan hende mene at en viss blanding av kjønn er å foretrekke – isåfall er vi tilbake til<br />
tilfellet der isokvanten krummer mot origo.<br />
6<br />
Når vi normaliserer marginalproduktiviteten på denne måten, betyr det at vi måler produksjonen i<br />
enheter av produksjonsfaktorene.