Kapittel 3. Produksjon og kostnader - Universitetet i Oslo

More documents

Recommendations

Info

von der Fehr: Mikroøkonomikk – Kap. 3. Produksjon og kostnader meget produksjon som det å felle det og sage det opp til plank. Svært meget av det vi kaller tjenesteproduksjon – for eksempel i transport og handel – består av sortering og forflytning av varer i tid og rom. Produksjon er ikke ensbetydende med verdiskapning. Som regel er hensikten at verdien av produksjonsresultatet skal bli større enn verdien av de produksjonsfaktorer som medgår. Det er slik produksjon vi analyserer i dette kapitel, i og med at vi forutsetter at bedriften er opptatt av lønnsomhet. Det er allikevel ingenting i selve begrepet som forutsetter at virksomheten er produktiv i denne forstand. Det er heller ikke knyttet noen verdivurdering til produksjonsbegrepet; fremstilling av narkotiske stoffer og krigsvåpen er produksjon, selv om hensikten ikke alltid er den beste. I analysen er spørsmålet om sammenhengen mellom produksjonsfaktorer, kostnader og produksjonsresultat brutt ned i to. I første del analyseres spørsmålet om valg av produksjonsmetode for et gitt produksjonsmål. Når formålet er lønnsomhet, vil bedriften velge den metode som koster minst. Analysen tar med andre ord sikte på å karakterisere den kostnadseffektive produksjonsmetode. I neste del analyseres det hvordan kostnadene avhenger av produksjonsmålet, under forutsetning av at produksjonen på ethvert nivå er kostnadseffektiv. Her er det altså skalaegenskapene det fokuseres på. Fremstillingen avsluttes med en diskusjon av hvordan produksjonsplanleggingen avhenger av tidshorisonten og bedriftens stilling i utgangspunktet. Før vi går igang, kan det kanskje være verd å minne om Ragnar Frischs ord i forordet til første utgave av ”Innledning til produksjonsteorien” fra 1941: 2 ”Den som for første gang går løs på produksjonsteorien, vil som regel finne at en del av stoffet virker fremmedartet og tungt. Særlig vil kanskje de som ikke er noe større vant til å resonnere matematisk, finne en del vanskeligheter. Til disse vil jeg si: Ha tålmodighet en stund, og gjør et ærlig forsøk på å trenge inn i stoffet. All erfaring viser at det bare er en viss begynnelsesmotstand som må overvinnes. Når først den er brutt, vil resten gå meget glattere. Da blir det bare å bruke om igjen på nye tilfelle den samme, stort 2 Ragnar A. K. Frisch (1895-1973) regnes som en av de aller fremste og mest innflytelsesrike økonomer i det 20. århundre. Han var ansatt ved Universitetet i Oslo fra 1928 til 1965. I 1969 delte han den første nobelprisen i økonomi med nederlandske Jan Tinbergen. Han har gitt viktige bidrag på mange områder i økonomifaget, men kanskje særlig til utviklingen av matematiske og statistiske metoder. Hans ”Innledning til produksjonsteorien” var i mange år pensum for økonomistudentene i Oslo og er oversatt til en rekke sprog. 2
von der Fehr: Mikroøkonomikk – Kap. 3. Produksjon og kostnader sett ensartede resonnementsmåte. Da vil en oppdage at en til takk for strevet har fått herredømme over et mektig verktøy som er til stor nytte på mange områder.” 3.2 Teknologi Det finnes mange måter å gjøre noe på. Et hus kan beises eller males; skog kan hugges med motorsag eller hugstmaskin; møbler kan lages i plastmaterialer, i metall eller i tre; og eldreomsorg kan drives med hjemmebaserte tjenester eller i institusjoner. I denne del presenteres et analyseverktøy for å beskrive og karakterisere ulike produksjonsmetoder. Utgangspunktet er at det skal produseres en viss mengde av et bestemt produkt. En produksjonsmetode angir en bestemt kombinasjon av produksjonsfaktorer som gjør det mulig å nå produksjonsmålet. Hvilke produksjonsmetoder som er tilgjengelige, er teknologisk bestemt; det er bare bestemte kombinasjoner av produksjonsfaktorer som gjør det mulig å få til produksjonen. Bedriften er henvist til å basere seg på de teknologisk mulige produksjonsplaner. I økonomisk teori er begrepet teknologi gitt et meget bredt innhold. Teknologi omfatter ikke bare egenskaper ved det fysisk produksjonsutstyr, som maskiner og råvarer. Teknologi omfatter også organisasjonsformer, arbeidsmetoder og belønningsmåter. Når produksjonen sies å være bestemt av teknologiske forhold, mener vi altså også slikt som hvordan produksjonen kan organiseres (f.eks. sentralisert eller desentralisert beslutningsstruktur), hvilke arbeidsmetoder som kan benyttes (f.eks. teamarbeid eller individualiserte arbeidsoppgaver) og hvilke belønningsmetoder eller incitamentsystemer som kan brukes (f.eks. fastlønn eller akkord). Vi skal ikke gå i detalj med hensyn til akkurat hvilke forhold det er som bestemmer produksjonsmulighetene. Vi skal bare beskrive de teknologiske begrensninger gjennom de kombinasjoner av produksjonsfaktorer som kreves for å nå et bestemt produksjonsmål. Produksjonsmetoden representerer med andre ord teknologien på redusert form, der det kan tenkes mange ulike årsaker til at akkurat den kombinasjonen av produksjonsfaktorer er nødvendig for å nå produksjonsmålet. La oss se på følgende eksempel: En skogeier skal ta ut en viss mengde tømmer fra skogen sin. Spørsmålet er hvorvidt hugsten skal foregå som tradisjonell motorsagdrift eller med hugstmaskiner. Maskinen er mest effektiv på store flater der 3
Page 1: Hentet fra ”Mikroøkonomikk” av
Page 5 and 6: von der Fehr: Mikroøkonomikk - Kap
Page 21 and 22: som impliserer von der Fehr: Mikro
Page 25 and 26: Skalautbytte von der Fehr: Mikroøk

Kapittel 3. Produksjon og kostnader - Universitetet i Oslo

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?