Kapittel 3. Produksjon og kostnader - Universitetet i Oslo

von der Fehr: Mikroøkonomikk – Kap. 3. Produksjon og kostnader
Figur 14 illustrerer sammenhengen mellom produksjon og kostnader. I øvre del av
figuren er vist forløpet for marginal- og gjennomsnittsproduktivitetene, hentet fra
Figur 13. I nedre del av figuren er vist de korresponderende marginal- og
gjennomsnittskostnader. Vi ser at marginalkostnaden faller der
marginalproduktiviteten stiger, og vice versa. Økende marginalproduktivitet
innebærer at en gitt økning i produksjonsfaktorbruken gir en stadig større økning i
produksjonen; det tilsvarer at behovet for produksjonsfaktoren – og dermed
kostnadene – blir stadig mindre for en gitt økning i produksjonen. På samme måte ser
vi at gjennomsnittskostnaden, cq ( ) q, faller der gjennomsnittsproduktiviteten stiger,
og vice versa. Økende gjennomsnittsproduktivitet betyr at man i gjennomsnitt får en
større mengde av produktet ut av produksjonsfaktoren; det tilsvarer at mengden
produksjonsfaktor – og dermed kostnadene – pr. produsert enhet går ned. Legg merke
til at marginalkostnadskurven skjærer gjennomsnittskostnadskurven i den sistnevntes
minimum.
3.5 Variasjon og fleksibilitet
Vi har hele tiden – i dette kapitel som i det forrige – analysert bedriftens tilpasning
innenfor en gitt periode. Det er åpenbart at mengden som kan produseres, avhenger av
periodelengden. Men også tilgangen på produksjonsfaktorer, og ikke minst de
teknologiske muligheter, avhenger av hvor lang planleggingsperioden er.
I det helt korte løp – når planleggingsperioden regnes i dager eller uker – er det ikke
så mange frihetsgrader. Arbeidsstokken, maskinparken og lagrene av råvarer er langt
på vei gitte. Ved å bruke overtid, leie inn ekstramannskaper og presse utstyret, er det
mulig å øke produksjonen. Det er naturligvis mulig å redusere produksjonen også –
ved å nedsette arbeidstempoet eller permittere arbeidsstokken – men mange av
kostnadene påløper uansett, som for eksempel renter og husleie.
I det lange løp – når planleggingsperioden går over måneder og år – er mulighetene
adskillig større. Produksjonskapasiteten kan økes ved nyinvesteringer, arbeidsstokken
kan utvides ved nyansettelser, og de nødvendige mengder av halvfabrikata og råvarer
kan sikres gjennom kontrakter med leverandørene. Om ønskelig kan kapasiteten
reduseres ved avvikling og salg av produksjonsutstyret, arbeidsstokken kan trimmes
ved oppsigelser eller naturlig avgang, og tilgangen på andre produksjonsfaktorer kan
31