Kapittel 3. Produksjon og kostnader - Universitetet i Oslo

More documents

Recommendations

Info

von der Fehr: Mikroøkonomikk – Kap. 3. Produksjon og kostnader I diskusjonen ovenfor har det vært underforstått at produksjonsmetodene er effektive. En effektiv produksjonsmetode bruker så lite av en produksjonsfaktor som mulig, gitt mengden av alle de andre produksjonsfaktorene. Når 4 motorsager og 2 maskiner kan gjøre jobben, kan 4 motorsager og 3 maskiner formodentlig også gjøre det. Den siste kombinasjonen innebærer imidlertid sløsing, i og med at det strengt tatt ikke er nødvendig med mer enn 2 maskiner for å utføre arbeidet når det samtidig er 4 motorsager tilgjengelig. På samme måte viser isokvanten i Figur 2 alle de kombinasjoner ( v1, v 2) der v 2 er den minste mengde av faktor 2 som er nødvendig gitt produksjonsmålet og mengden av faktor 1, v 1 (eller, om en vil, minimum av faktor 1 gitt produksjonsmålet og v 2 ). De kombinasjoner av produksjonsfaktorer – eller produksjonsmetoder – som ligger nord og vest for isokvanten er ineffektive; de inneholder mer enn det som strengt tatt er nødvendig for å nå produksjonsmålet. De kombinasjoner som ligger syd og øst for isokvanten er ikke oppnåelige; de inneholder for lite av faktorene til at produksjonsmålet kan nås. Produktfunksjonen Sammenhengen mellom de kombinasjoner av produksjonsfaktorer som kan produsere en gitt mengde av produktet q, kan formuleres på følgende måte: f ( v1, v2) = q. (1) Funksjonen f omtales som produktfunksjonen. Den angir hvor meget som kan produseres med faktorkombinasjonen ( v1, v 2) . Ligningen sier at faktorkombinasjonen må være slik at produksjonen blir lik produksjonsmålet q. Ligningen beskriver altså de effektive produksjonsmetoder som gjør det mulig å produsere q. Den er derfor en annen måte å uttrykke det samme som illustrert ved isokvanten i Figur 2. Substitusjon Legg merke til at når produksjonsmetoden er effektiv, er det ikke mulig å redusere bruken av en produksjonsfaktor uten å erstatte den med mer av en annen; ellers går det utover produktmengden. illustrere mer enn to dimensjoner grafisk. Vi skal derfor holde oss tilfellet med to produksjonsfaktorer gjennom hele analysen. 6
von der Fehr: Mikroøkonomikk – Kap. 3. Produksjon og kostnader Ta eksemplet fra skogbruket. Produksjonsmetoden c krever 2 motorsager og 3 maskiner, mens produksjonsmetoden b krever 4 motorsager og 2 maskiner. Ved å endre produksjonsmetode fra c til b, kan man redusere bruken av maskiner gjennom å sette inn flere motorsager. Motorsagene kan altså erstatte maskinen (og omvendt). Vi sier at produksjonsfaktorene kan substituere hverandre, eller at det foreligger en mulighet for substitusjon. Den tekniske substitusjonsrate At det foreligger substitusjonsmuligheter, fremgår av at isokvanten skråner fra venstre mot høyre i figuren; et større innslag av den ene faktoren innebærer et mindre innslag av den andre. Substitusjonsmulighetene er nærmere karakterisert ved helningen på isokvanten; om den er bratt eller slak. I skogbrukseksemplet ser vi at en reduksjon fra 3 til 2 maskiner er mulig dersom antallet motorsager økes med 2. Skal det en ytterligere reduksjon til – fra 2 maskiner til 1 maskin – må imidlertid antallet motorsager økes med 4. Tanken er at når antallet maskiner er stort, må de brukes også der terreng og tilgang til hugstmoden skog ikke er ideelle. Det kreves derfor relativt få motorsager for å erstatte den tredje av maskinene. Har man bare én maskin, må det imidlertid drives med motorsag også der maskinen har sin styrke. Derfor kreves det en relativt sett større økning i antallet motorsager når maskintallet reduseres fra 2 til 1 enn når det reduseres fra 3 til 2. Figur 3 – som bygger på Figur 2 – illustrerer den samme tankegangen. ( ′ , ′ ) er relativt intensiv i bruken av faktor 1. En reduksjon i Produksjonsmetoden v1 v2 bruken av denne faktor krever derfor relativt liten økning i bruken av faktor 2. Med utgangspunkt i metode ( v′′ 1, v′′ 2) derimot – som bruker relativt lite av faktor 1 – er det nødvendig med en større økning i bruken av faktor 2 for å erstatte den samme reduksjon i bruken av faktor 1. Det er med andre ord lettere å erstatte en faktor når den brukes intensivt i utgangspunktet enn når den er relativt knapp. De ulike substitusjonsmuligheter illustreres ved at helningen på isokvanten er ulik i forskjellige punkter. Absoluttverdien til helningen på isokvanten i et gitt punkt – eller helningen til tangenten til dette punkt – kalles gjerne for den marginale tekniske substitusjonsrate eller bare den tekniske substitusjonsrate. Den tekniske substitusjonsrate er altså et uttrykk for i hvilken grad produksjonsfaktorene kan erstatte hverandre, gitt at produksjonen holdes konstant. 7
Page 1 and 2: Hentet fra ”Mikroøkonomikk” av
Page 3 and 4: von der Fehr: Mikroøkonomikk - Kap
Page 5: von der Fehr: Mikroøkonomikk - Kap
Page 21 and 22: som impliserer von der Fehr: Mikro
Page 25 and 26: Skalautbytte von der Fehr: Mikroøk

Kapittel 3. Produksjon og kostnader - Universitetet i Oslo

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?