Kapittel 3. Produksjon og kostnader - Universitetet i Oslo

More documents

Recommendations

Info

Ultra passum lov von der Fehr: Mikroøkonomikk – Kap. 3. Produksjon og kostnader Figur 13 illustrerer en produktfunksjon som er mye brukt i økonomiske analyser. Her er det forutsatt at skalautbyttet først er tiltagende – opp til innsatsnivået v e – og deretter avtagende. Et eksempel kunne være produksjon av korn på et bestemt jordstykke. Ettersom innsatsen av gjødsel og annen bearbeidelse øker fra et meget lavt nivå, øker avkastningen raskt. Etterhvert kommer man til et punkt der gevinsten ved ytterligere innsats blir stadig mindre; ved å pine jorden, er det mulig å øke avkastningen, men det kreves stadig større innsats for å få til en gitt produksjonsøkning. 9 f(v) f'(v), f(v)/v v m v m 28 v g v g Figur 13: Ultra passum lov 9 Øker man innsatsen langt nok, kommer man tilslutt til et ”kvelningspunkt”, der ytterligere innsats faktisk vil redusere produksjonen; marginalproduktiviteten blir negativ. f(v) f'(v) f(v)/v v v
von der Fehr: Mikroøkonomikk – Kap. 3. Produksjon og kostnader Produksjonsaktiviteten har med andre ord et optimumsforløp, der gjennomsnittsproduktiviteten øker opp til et visst innsatsnivå, for så å avta. Dette er illustrert i nedre del av figuren, der gjennomsnittsproduktiviteten er angitt som en klokkeformet kurven. Sammenligner vi øvre og nedre del av figuren, ser vi at gjennomsnittsproduktiviteten stiger så lenge strålen fra origo til produktfunksjonen blir brattere. Den er på sitt bratteste når faktorbruken er lik v e ; for større faktorbruk blir den slakere. Marginalproduktiviteten er også inntegnet. Marginalproduktiviteten stiger med faktorbruken opp til nivået v m , der produktfunksjonen er på sitt bratteste, og avtar deretter. Legg merke til at marginalproduktiviteten er høyere enn gjennomsnittsproduktiviteten så lenge gjennomsnittsproduktiviteten tiltar (dvs. skalautbyttet er tiltagende), og vice versa. Kurven for marginalproduktiviteten skjærer gjennomsnittsproduktivitetskurven der den sistnevnte når sitt maksimum. Faktorfunksjonen I det tilfelle vi ser på her – med bare én produksjonsfaktor – kan produktfunksjonen skrives q= f() v . (26) Produktfunksjonen gir svar på spørsmålet: Hvor stor produktmengde kan produseres med mengden v av produksjonsfaktoren? Det motsatte ville være å spørre: Hva er den minste mengde av produksjonsfaktoren som trengs, for å produsere mengden q av produktet? Svaret på dette spørsmål kan uttrykkes ved den inverse – eller motsatte – funksjon av produktfunksjonen, som vi kan kalle faktorfunksjonen: −1 v= f ( q) . (27) Funksjoner som er de inverse av hverandre, har motsatte egenskaper; den inverse funksjonen blir brattere der funksjonen selv blir slakere, og stigningstallet til den inverse når sitt minimum der stigningstallet til funksjonen selv når sitt maksimum. Disse sammenhenger skal vi utnytte for å beskrive forholdet mellom produktfunksjonen på den ene side og kostnadsfunksjonen på den andre. 29
Page 1 and 2: Hentet fra ”Mikroøkonomikk” av
Page 3 and 4: von der Fehr: Mikroøkonomikk - Kap
Page 21 and 22: som impliserer von der Fehr: Mikro
Page 25 and 26: Skalautbytte von der Fehr: Mikroøk
Page 27: von der Fehr: Mikroøkonomikk - Kap

Kapittel 3. Produksjon og kostnader - Universitetet i Oslo

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?