Kapittel 3. Produksjon og kostnader - Universitetet i Oslo

More documents

Recommendations

Info

von der Fehr: Mikroøkonomikk – Kap. 3. Produksjon og kostnader produksjonsmengden. Hvilke kostnader som er variable og hvilke som er faste, avhenger av tidshorisonten; på lang sikt er alle kostnader variable. I eksemplet er de faste kostnader, cF, definert som c = w v (31) F De variable kostnader, cV, defineres som de minimale kostnader til kjøp av faktor 1: v1 34 2 2 { } c ( q) = min wv , gitt f( v , v ) = q (32) V 1 1 1 2 De totale kostnader er gitt ved summen av de variable og de faste kostnader: c ( q) = c ( q) + c (33) K V F De faste kostnader har betydning for spørsmålet om hvorvidt bedriften skal avvikle eller om den skal fortsette å eksistere. Som vi var inne på i kapitel 2, er det bare lønnsomt å drive sålenge inntektene overstiger kostnadene. Over tid er bedriften avhengig av inntekter som er tilstrekkelige til å dekke de totale kostnader, inklusive de faste. Gitt at bedriften ikke skal nedlegges, er det bare de variable kostnader som er relevante. Sålenge inntektene er tilstrekkelige til å dekke de variable kostnader, er det lønnsomt å holde produksjonen igang. Er inntektene lavere, bør man ta en midlertidig pause i produksjonen til etterspørselen har tatt seg opp til et nivå der man igjen kan få inntekter som dekker de variable kostnader. Når driften er igang, er det de marginale kostnader som får betydning for valget av det mest lønnsomme produksjonsvolum. Marginalkostnaden er lik den derivert av den variable kostnadsfunksjonen: Dekningsbidrag c′ ( q) = c′ ( q) (34) K V Vi skal illustrere disse poengene for det tilfelle at bedriften er prisfast kvantumstilpasser også på produktmarkedet. Figur 1 viser marginalkostnaden samt de variable og totale enhetskostnader. Dersom prisen faller under pmin, er den ikke tilstrekkelig til å dekke de variable enhetskostnader, og da lønner det seg å stanse driften. Når prisen ligger mellom pmin og p0, overstiger inntektene de variable kostnader og gir et positivt bidrag til dekning av de faste kostnader. Hvis ikke prisen blir liggende permanent under p0 (om den så gjorde, burde driften innstilles for godt),
von der Fehr: Mikroøkonomikk – Kap. 3. Produksjon og kostnader lønner det seg å holde driften igang når dekningsbidraget er positivt. For priser høyere enn p0 går bedriften med overskudd. Den fete, heltrukne linje viser bedriftens profittmaksimerende tilbud; for priser under pmin er tilbudet lik 0; for priser over pmin kan det avleses fra marginalkostnadskurven. p p 0 p min q min 35 q 0 c' V Figur 16: Kortsiktig tilbudskurve I anvendelser av teorien er det ofte antatt at de variable enhetskostnader er konstante opp til en gitt produksjonskapasitet. Det innebærer at det er konstant skalautbytte på kort sikt. Dersom vi lar c = c ( q)/ q være den variable enhetskostnad, blir den totale enhetskostnad V V c /q K c /q V cK( q) cF = cV + (35) q q Som det fremgår av uttrykket, er den totale enhetskostnad i dette tilfelle avtagende med produksjonsvolumet. De variable kostnader pr. enhet er konstante, men den faste kostnad pr. enhet avtar; jo flere enheter som produseres, dess flere er det å dele den faste kostnad på. En slik kostnadsstruktur er illustrert i Figur 17. Kapasitetsgrensen er angitt med q , og innenfor denne faller den totale enhetskostnad med omfanget av produksjonen. Legg merke til at når den variable enhetskostnad er konstant, er marginalkostnaden også q
Page 1 and 2: Hentet fra ”Mikroøkonomikk” av
Page 3 and 4: von der Fehr: Mikroøkonomikk - Kap
Page 21 and 22: som impliserer von der Fehr: Mikro
Page 25 and 26: Skalautbytte von der Fehr: Mikroøk
Page 33: von der Fehr: Mikroøkonomikk - Kap

Kapittel 3. Produksjon og kostnader - Universitetet i Oslo

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?