Kapittel 3. Produksjon og kostnader - Universitetet i Oslo

More documents

Recommendations

Info

von der Fehr: Mikroøkonomikk – Kap. 3. Produksjon og kostnader for maskiner er kr. 500.000,- istedenfor kr. 800.000,-, er det metode c, og ikke metode b, som er den kostnadseffektive. Legg merke til at det er faktorprisforholdet – og ikke de absolutte faktorpriser som sådan – som er avgjørende. Dersom begge faktorpriser fordobles, blir prisforholdet upåvirket ( 2w1 2w2 = w1 w2 ), og den kostnadseffektive produksjonsmetode er den samme. En vridning av faktorprisforholdet vil imidlertid medføre en endring i hvilken produksjonsmetode som er kostnadseffektiv. Det er illustrert i Figur 9. v 2 v* 2 v* 1 Figur 9: Substitusjon I figuren har vi sammenlignet to situasjoner, der faktorprisforholdene er forskjellige. Den første situasjonen tilsvarer den som er illustrert i figur 8. I den andre situasjon er produksjonsfaktor 2 relativt sett dyrere, slik at faktorprisforholdet w1 w 2 er lavere. Den kostnadseffektive produksjonsmetode er i mindre grad basert på faktor 2 i den siste situasjon enn i den første. Vi kan tenke på analysen som en sammenligning av lignende virksomheter på to steder, der faktorprisene er forskjellige. I land der arbeidslønningene er lave, betaler det seg å velge en arbeidsintensiv produksjonsmetode. I andre land, der lønningene er høyere, er det derimot kostnadseffektivt å velge en mer kapitalintensiv innretning av 18 v 1
von der Fehr: Mikroøkonomikk – Kap. 3. Produksjon og kostnader virksomheten. Selv om de teknologiske muligheter forsåvidt kan være de samme, forventer vi å finne forskjellige produksjonsmetoder i bruk ettersom faktorprisene varierer. Vi kan også tenke oss at analysen viser virkningen av at faktorprisforholdet endres over tid. Isåfall blir det en substitusjon av faktorbruken, fra den faktor som blir relativt sett dyrere til den faktor som blir relativt sett billigere. En slik forskyvning har man hatt i mange virksomheter ettersom arbeidslønningene er steget raskere enn prisene på produksjonsutstyr, der arbeidskraft gradvis er blitt erstattet av maskiner. Mekaniseringen av skogbruket er bare ett eksempel. Mekanisering har naturligvis også sammenheng med at maskiner og utstyr er forbedret og således er blitt mer effektive. Når mekaniseringen i skogbruket har skutt fart i de senere år, skyldes det blant annet introduksjonen av datastyrt teknologi som har gjort det mulig å felle raskere og å kappe i henhold til de krav som markedet til enhver tid stiller. Forbedringer av kjøretøyene har også økt fremkommeligheten samtidig som skadene på hugstfeltet er blitt mindre. Selv om maskinene ikke hadde blitt billigere, kunne effektiviseringen i seg selv gjøre det lønnsomt å vri produksjonsmetoden over mot maskiner. Ta vårt talleksempel: Dersom den tredje maskinen tilsvarte 3, og ikke 2, motorsager, ville metode c vært mer lønnsom enn metode b; totalkostnaden for metode c ville bli kr. 2.700.000,- mot kr. 2.800.000,- for metode b. Figur 10 illustrerer et eksempel på teknologisk endring. Igjen sammenligner vi to situasjoner, der den første tilsvarer den som er illustrert i figur 8. I den andre situasjonen er teknologien mer effektiv med hensyn til bruken av faktor 1; for en gitt mengde av faktor 2, behøver man mindre av faktor 1 for å nå produksjonsmålet. Det er antatt at betydningen av den teknologiske endring er større jo mer intensiv produksjonen er i bruken av faktor 1. Faktorprisforholdet er det samme. Figuren viser også de kostnadseffektive produksjonsmetoder, og det fremgår at den kostnadseffektive metode er mer intensiv i bruken av faktor 1 i det første enn i den andre situasjonen. 19
Page 1 and 2: Hentet fra ”Mikroøkonomikk” av
Page 3 and 4: von der Fehr: Mikroøkonomikk - Kap
Page 17: von der Fehr: Mikroøkonomikk - Kap
Page 21 and 22: som impliserer von der Fehr: Mikro
Page 25 and 26: Skalautbytte von der Fehr: Mikroøk

Kapittel 3. Produksjon og kostnader - Universitetet i Oslo

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?