Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
3 3 3<br />
20<br />
Førsteinntrykk: Marten Coltrane 2<br />
BEDRE DyNAMISK KONTRAST<br />
Det som likevel imponerte umiddelbart, var en entydig forbedring<br />
av nettopp det parameteret som imponerte oss mest<br />
med den gamle Coltrane; en fremragende dynamisk kontrast<br />
som følger transientene helt ned mot det absolutt sorte<br />
samtidig som toppene folder seg ubesværet mot himmelen<br />
uten å runde av toppene. ”Vanlige” høyttalere, selv noen av<br />
de aller beste, skreller i forhold langt mer summarisk over<br />
de samme transientforløpene uten helt å få med den samme<br />
dynamiske kontrasten.<br />
Fremdeles var dypbassen mindre ”imponerende” enn både<br />
Magico Q5, Wilson Sasha og et par andre, men her var tydelige<br />
forbedringer fra den mindre Coltrane med litt strammere<br />
trykkpulser i det viktige mellombassområdet. Likevel; den<br />
største forbedringen var knapt at her var mer eller dypere<br />
bass; den viktige forbedringen var at den dynamiske kontrasten-og<br />
dermed også detaljeringen- var betydelig forbedret fra<br />
forrige modell som til da var det beste vi hadde hørt fra noen<br />
dynamisk høyttaler. Igjen må vi sammlikene med Magnepan<br />
med sin vellykkede kvasiløsning pluss Quad og andre elektrostater<br />
som har noenlunde like bra mellomtone, men som<br />
ikke på langt nær har samme brede frekvensgang og evne til<br />
å spille på full guffe i et rimelig stort<br />
rom.<br />
SUPER KORTTEST<br />
Mens vi gledet oss over det gode været<br />
på i Oslofjorden i de 3-4 dagene<br />
herligheten varte, ble støyplaten fra<br />
Marten spilt kontinuerlig for at verdens<br />
første test av de nye Coltrane 2<br />
skulle bli gjort etter alle kunstens regler.<br />
Og det tar gjerne litt tid med et<br />
så ekstremt sofistikert hi-fi produkt<br />
som dette!<br />
Samtidig får vi vårt gamle blad<br />
Lyd&Bilde i hånden, og mister både<br />
munn og mæle over at <strong>bladet</strong> har<br />
”kuppet” oss med en stor omtale av<br />
nettopp Coltrane 2. Marten-ledelsen<br />
blir like forbløffet-og forbannet-da de<br />
slett ikke har lånt ut noen slik høyttaler<br />
til L&B. Derimot hadde de latt<br />
en journalist fra et kjent nettsted få<br />
høre på høyttaleren et par timer der<br />
den stod utstilt i butikken i Gøteborg<br />
Så enkelt kan det også gjøres…<br />
MER LyTTING<br />
Vel hjemme igjen fra sommerferie,<br />
kunne jeg etter omtrent 50 timers<br />
ytterligere innspilling registrere et enda mer jevnt og homogent<br />
lydbilde som nå låt som en eneste bred mellomtone<br />
uten fokus hverken på topp eller bunn. Og samtidig særdeles<br />
stramt i mesteparten av frekvensområdet uten antydning til<br />
flising eller ujevnheter i den hørbart spikflate frekvensgangen.<br />
Både bass- og i aller høyeste grad en ren og sprudlende<br />
diskant- dukket opp først når musikken bestemte det.<br />
Holografien eller tredimensjonaliteten av artistenes plassering<br />
-pluss romakustikken fra opptaket -var glimrende<br />
også på de ”gamle” Coltrane, men nå var denne effekten<br />
enda tydeligere og mer presist definert, helt uten det ”hull i<br />
midten” som min noe utradisjonelle plassering lett kan føre<br />
til. Snarere tvert imot var det påtagelig hvordan lyden hadde<br />
sitt naturlige fokus i sentrum med ulike grad av bredde, ofte<br />
langt utenfor høyttalerne på begge sider. Dette korrekt nok<br />
veldig avhengig av innspillingene. Vi snakker uansett om<br />
ekstremt god fokus.<br />
Selvsagt er alt dette snakket om holografi og fokus mye<br />
avhengig av pinlig nøyaktig sitteposisjon midt mellom høyttalerne,<br />
men også ”sweet spot” syntes mindre kritisk enn før.<br />
Hvorfor disse nye Martenkonstruksjonene er enda så mye<br />
bedre på dette, er temmelig uklart da elementer og kabinett i<br />
begge versjoner i praksis er ganske lik; skulle det være noen<br />
forskjell ville man tro at den litt større mellomtonen har en<br />
smule trangere spredning?<br />
FORSTERKERE<br />
Men så kommer vi tilbake til utgangspunktet; lyden forandrer<br />
seg veldig i forhold til hva du benytter av forsterkeri,<br />
heldigvis på en måte slik at vi kjenner elektronikken igjen<br />
fra annen lytting, men enda mer detaljert og enda mer<br />
karakteristisk. Dette skulle mer enn antyde at høyttaleren<br />
er usedvanlig nøytral og dermed avslørende for eventuelle<br />
feil og mangler fra det som kommer foran, inkludert ulike<br />
innspillinger som også er et viktig ledd i lydkjeden.<br />
Uventet nok går dette ut over Audio Research monoblokkene<br />
ref 210 som vanligvis låter fantastisk stort, flott og med<br />
en nesten pompøs oversikt over hele lydbildet, men som<br />
med Coltrane mangler den ultimate klarhet og kontrast i<br />
mellomtonen. Transientene oppleves<br />
nesten litt sløve og frekvensgangen<br />
faller en smule på begge<br />
frekvensfløyer. Etter å ha opplevd<br />
Magico Q5 og darTZeel, er det vanskelig<br />
å være fornøyd med ”slam”et<br />
i bassområdet. Jøss, dette er normalt<br />
noe av de fineste og mest musikalske<br />
vi kan høre på, men i dette<br />
tilfelle forsterkes de smule negative<br />
attributter, ikke de mest positive<br />
som fremdeles er der i fullt monn.<br />
Men altså ikke sammen…<br />
AW 180<br />
Bortsett fra monoblokkene fra Audio<br />
Research som jeg vurderte som<br />
ny referanse, hadde jeg ikke lenger<br />
tilgjengelig superforsterkerne fra<br />
forrige blad. Men oppe på kinoloftet<br />
hadde jeg to odde monoblokker fra<br />
Electrocompaniet, den ene en sen<br />
produksjonsmodell fra Skårer, den<br />
andre en tidlig versjon fra den nye<br />
produksjonslinjen på Tau. Disse<br />
fungerer oppsiktsvekkenede bra i<br />
hjemmekinoen med de svenske XTZ<br />
Divine storhøyttalere, men jeg var<br />
forberedt på at jeg ville avsløre en<br />
mulig mismatch når jeg prøvde dem på det langt mer raffinerte<br />
opplegget i finstua.<br />
Coltrane 2 gav helt tydelig et enda mer finkornet og nøyaktig<br />
inntrykk av disse forsterkerne som jeg kjenner så godt,<br />
og det lite å trekke. Klangbalansen fra disse ”rørlignende, litt<br />
mørke transistorforsterkerne” må ha vært langt forut for sin<br />
tid fra dengang både forsterkere og høyttalere var trimmet<br />
mer mot det lyse, også på grunn av mer forvrengning enn<br />
vi godtar idag. Lyden er jo nå topp moderne, fyldig og med<br />
glimrende holografi, selv om det mangler ørlite på visse ”hifi”<br />
kriterier med ytterligere trøkk i en litt forsiktig diskant<br />
og mellomtone i forhold til en noe fyldig bass. Men det er<br />
uansett enkelt å forstå både tilhengere og motstandere av<br />
denne spesielle lydsignaturen…<br />
Men til den særdeles moderate prisen her i Norge, må da<br />
dette fremedeles være et superkupp, om da ikke disko er<br />
eneste musikkformen som duger? For på alt annet er her
Change language