Hele bladet - Fidelity

«En uforskammet
frisk og opplagt Glenn
Hughes entret scenen
med sine minst like
opplagte kolleger»
vigs Hangar under Notodden Bluesfestival. Det er utrolig
oppkvikkende å se disse fremadstormende unge band møtes
til vennskapelig kappestrid, de har et fantastisk samhold
og glede, og de får framføre for et sakkyndig og strålende
fornøyd publikum. Årets mest fantastiske unge band ble vossabandet
Yngve & his Boogie Legs, disse skal nå altså turnere
land og strand det kommende år. Vi fikk også en vidunderlig
avslutningskonsert med forrige års vinnere, Pristine.
Frontet av det rødhårede fyrverkeriet Heidi Solheim, ga de
ei real hjemmelekse til det påtroppende band. Som Pristine
har vokst! Konserten var så vidunderlig at jeg ikke angret et
sekund på at jeg ikke tok med brygga i solskinn, der Blues
Brothers lekte seg med publikum.
LøRDAG KVELD
Hovigs Hangar var igjen stedet, og jeg skal med en gang understreke
et viktig budskap: Til tross for sin seier i x-Factor
2010, med påfølgende kjendisstatus hos allmuen, må jeg poengtere
at han er vår mann. Hans Bollandsås har bakgrunn
fra Jumpin’ Jerry and the Blue Healers, så denne stilarten
er slett ikke ny for ham. Og han gir en fullblods blå konsert
med høy kvalitet, at han får solid hjelp av Vidar Busk skader
ikke akkurat totalresultatet, heller. Fantastisk!
Men dette var bare begynnelsen, for nå entret et annet fyrverkeri
scenen, et møte med Li’l Ed and the Blues Imperials
kommer du ikke umerket unna. Hans smittende humør og
rå energi er et realt kick, og publikum nøt hvert sekund. Han
har evnen til å bringe publikum til både latter og gråt, noe
han demonstrerte med stor presisjon denne varme kvelden i
Notodden.
Og jeg benyttet atter sjansen til å se den hardt prøvede, og
ekstremt selvutleverende Dana Fuchs. Blues er det ikke det
hun driver med, men hennes totale dedikasjon samt mangel
på hemninger er vanedannende. Dessverre lar slikt seg knapt
formidle på plate, så det er ute på de mange scener man skal
oppleve Dana Fuchs. Hun er unik, punktum.
ARTIST/PLATE
Tekst.
Andre store artister opptrådte på Tapperiet og Bellman,
men disse fikk spille i fred for undertegnede denne gangen.
Så vel Tony Joe White som Elvin Bishop er herrer jeg med
glede skulle spandert noen timer med, men luksusproblemene
tårnet seg opp på lørdag, og man må bare velge.
Maten var også deilig på årets festival. Bodene i gatene
serverte deilig kebab, sushi, thaimat, norsk tradisjonsmat og
mye annet godt, og prisene var ikke verre enn at man kunne
leve med dem. Ideen med cashless-kort er en drittløsning
som ikke tjener andre enn leverandørene av systemet, jeg
skulle like å se hvilke summer som glemmes på disse kortene
når festivalene er over. Tanken om å måtte bruke et kort
for å fylle på et annet er bare teit. Kjør gjerne uten cash, men
la nå folk få bruke sitt bankkort i stedet for dette sludderet!
Vel, det ovenstående er bagateller. Årets festival fremsto
som den mest velorganiserte noen sinne, og om ikke
årets satsning gir overskudd i kassa, blinker varsellampene
faretruende for fremtiden. Notodden har maktet å bli en av
verdens mest betydningsfulle bluesfestivaler, og denne tradisjonen
må vi bære videre i 25 år til! 3
Li’l Ed, Notoddens blideste
59