You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
3 3 3<br />
52<br />
Musikkomtale: Festspillene i Bergen 2011<br />
Festspill på speed!<br />
Festspillene i Bergen er kult, utfordrende og drøyt. Her strekkes og bøyes kulturelle uttrykk<br />
gjennom et nesten overveldende festspillprogram. Det vanvittige og det normale møtes<br />
til akkompagnementet fra en fantastisk by og et publikum som kjenner sin besøkelsestid.<br />
Sju opplevelser på førtiåtte timer. Kultur på speed er simpelthen berusende…<br />
AV STEIN.ARNE.NISTAD@GAZETTE.NO<br />
Festspillene i Bergen er en reise verdt. Det begynte<br />
med en åttetimers togtur fra Oslo, over fjellet i sol<br />
og tåke. Festspillene er ikke rock – men likevel er<br />
kanskje festspillene akkurat stedet for det mer utagerende<br />
og nyskapende inne kulturlivet i Norge.<br />
De tør eksperimentere, og byr på teater, dans, kunst og ikke<br />
minst musikk som engasjerer og konfronterer tematisk,<br />
form- og innholdsmessig.<br />
MøTE MED TROLLMANNEN OG HANS ELEVER<br />
Men Festspillene er først og fremst musikk. Byen er full av<br />
musikk, ikke bare på scener men også i bybildet. Nærmest<br />
ved en tilfeldighet trakk vi fra sola inn i Logen Teater, hvor<br />
Arve Tellefsen gjennomførte en såkalt “Master class”. Ideen<br />
er egentlig veldig enkel. Man tar fire av de mest lovende<br />
talentene på fiolin og cello vi har, og ber dem innstudere et<br />
Grieg stykke for piano og fiolin. Stykket fremføres for Arve<br />
Tellefsen og publikum. Etter hver fremføring går Arve Tellefsen<br />
igjennom stykket og utvikler og korrigerer det mens<br />
publikum er til stede. Det var en stor opplevelse.<br />
For det første er Tellefsen en glimrende pedagog. Han vet<br />
akkurat hvor han vil, men skaper endringer og motivasjon<br />
på en så positiv og myk måte at både musikere og elever blir<br />
med på reisen uten motstand. Tellefsen er dessuten så ufattelig<br />
dyktig, at han pirker på detaljer som de aller fleste andre<br />
ville overhørt og ikke lagt merke til.<br />
Men disse detaljene er nettopp det som skiller mesteren<br />
far elvene. Som når Tellefsen foreslår å spille en sekvens<br />
på en annen streng fordi det gir et annet uttrykk – noe det<br />
virkelig gjør. Eller når han foreslår små variasjoner i tempo.<br />
Eller hvor han forslår å skape pauser ved å dra en tone ut for<br />
å skape sang. Eller når han ber musikerne fjerne en vibrato<br />
for å skape bedre timing og kontrast.<br />
Det er en åpenbaring å følge med på fordi det åpner opp<br />
musikkforståelsen og gir helt nye referanser til hvordan<br />
ulike fioliner og celloer kan låte. Talentene var også imponerende.<br />
Vi snakker om fire musikere fra femten til i begynnelsen<br />
av tjueårene. De hadde alle en fantastisk teknikk, og det<br />
sier litt om kapasiteten når det tok Tellefsens instruksjoner<br />
på strak arm og var i stand til å kopiere hans innspill der og<br />
da. En utrolig opplevelse. Merk deg navnene på fiolinistene<br />
Madelene Berg, Melinda Csenki og Sara Chen samt cellisten<br />
Sandra Lied Haga. De er alle musikere og talenter med en<br />
lysende fremtid!<br />
DANSENDE NORDMENN OG CUBANSK BESETTELSE<br />
En ny konsert og et nytt uttrykk. Yoruba Andabo, som består<br />
av 6 sangere, 5 på trommer og 4 dansere fra Havanna. Gruppa<br />
er Cubas fremste ambassadører innen afrokubansk musikk.<br />
Slik blir det rytmer og trøkk av. Det sier litt når salen<br />
var på beina etter andre sang. Første utagerende dansenordmann<br />
var på scenen etter tredje, og han var litt mindre<br />
patetisk enn man kunne frykte. Selv om enhver dansende<br />
nordmann blir patetisk i forhold til Cubanske rumperistende<br />
damer, med eksplosiv rytmesans og oppmerksomhetstiltrekkende<br />
front- og hofteparti. Nordmannen fikk kyss på kinnet<br />
og takk for hjelpa. Han var sikkert fornøyd og publikum<br />
slapp fra det med skrekken. Det er forunderlig hvor forskjellig<br />
musikk kan være. Cubanerne med sine rytmer, nokså<br />
monotone sang, og repeterende tekstlinjer driver deg inn og<br />
med. Det hele blir rytmisk nokså uimotståelig.<br />
NORDISK SOMMERNATT UTEN PARTySVENSKER<br />
Uimotståelig var også konserten med DalaSinfoniettan en<br />
sen sommerkveld. Verker av Sibelius, Grieg, Sæverud og en<br />
haug andre nordiske artister sto på programmet. Det ble<br />
en virkelig vidunderlig sommernatt. Akustikken i kirken<br />
var fantastisk og DalaSinfoniettan var av ypperste klasse.<br />
Resultatet var en romantisk og drømmende kveld, hvor både<br />
roen og drømmene fant seg vel til rette. De to solistene tenor<br />
Mathias Zachariassen og fiolinisten Henning Kraggerud<br />
satte kronen på verket. Vidunderlig vakker var det om ikke<br />
spesielt krevende eller utagerende. Rett og slett en reise i<br />
musikalske dufter og nyanser til steder hvor blomster, lys og<br />
varme er. Alt trenger ikke å være utfordring. Noen ganger er<br />
det godt med ro.<br />
HVA DRIVER FOLK TIL SLIKT?<br />
Men musikk kan også være galskap og underholdning. Tenke<br />
deg Luftforsvarets musikkorps, på vill flukt fra en slags sirkusbussreparatør<br />
med motorsag. Musikkorpset slipper unna,<br />
men dirigentens notestativ blir besluttsomt kappet ned ved<br />
roten. Og i bakgrunnen står en Circusbus, hvis utrusting får<br />
Reodor Felgens oppfinnelser til å virke som direkte “så 1950”<br />
i sammenligning.<br />
Alt dette skjer til vil jubel får barn og familier som møter<br />
Cirka Teater: Musika Mobile. Stedet er plassen utenfor Grieghallen.<br />
Det er like absurd som det høres ut. En familie med<br />
franske røtter har dannet sitt eget lille teater, med utgangs-
Change language