Hele bladet - Fidelity

3 3 3
26
Rogue Cronus Magnum, 2x90 w integrert rørforsterker
KRAFTEN
90 Watt utgangseffekt pr side fra KT 90 peker mest sannsynlig
i retning av at den kjøres ultralineært i klasse AB1, dog
har jeg ikke funnet dette verifisert i beskrivelsene. Jeg foretrekker
i all hovedsak triodekobling og klasse A på rørforsterkere,
men det er i utgangspunktet ikke en slik løsning disse
rørene er konstruert for. Dessuten er så å si alltid sistnevnte
klasse-A variant beheftet med så vel mange begrensninger,
som en mindre spiselig prislapp. Det Rogue har gjort med
Cronus og der tilhørende Magnum oppgradering, er jo
faktisk å pakke mye krutt inn i en moderat stor, og fullstendig
komplett rørforsterker, og akkurat det er faktisk ikke
det vanligste du finner på hyllene i hi-fi-forretningene rundt
omkring. Når prisen også er såvidt hyggelig, tror jeg faktisk
ideen er strålende! Jeg tillater meg en anelse tvil rundt
størrelsen på trafoene, på den annen side er vel de drøyt 25
kilo denne forsterkeren veier, greit innenfor det man kan
forvente i klassen.
Forsterkeren er testet utelukkende med fabrikkens valg
av originalrør, det er selvsagt mulig å få tak i rør med andre
egenskaper enn de som er benyttet her. Ergo finnes rør med
noe annerledes klangfarge og struktur, samt mer oppløsning.
Men grunntrekkene som er beskrevet, vil ikke endre seg
radikalt, for det er selvsagt ikke sånn at resten av kretsen er
uten betydning for totalresultatet.
MUSIKK
Vel koblet opp mot Kudos C20, hører vi en harmonisk og
solid forsterker, rørenes smått magiske mellomtone kommer
fint til sin rett, mens frekvensflankene har man hørt så
vel mer oppløst som utstrakt, men det skulle da også bare
mangle, prisen tatt i betraktning. Vi banker løs på de nevnte
rørkretser med våre mangslungne musikkeksempler, og
merker oss umiddelbart den mellomtonefokuserte, kraftfulle
og nokså behagelig totalgjengivelsen. Jeg er som nevnt noe
tvilende så vel til kontroll i bunn, samt en viss mangel på
vektløshet i toppen, men dette er da relatert til hvor bra det
kan bli når pris ikke er et tema. Erfaringsmessig ligger mye
av kontrollen nedover i kvalitet på utgangstrafoer, mens toppen
i noe større grad er relatert til rørene.
Innsyn og kontroll når Candy Dulfer leker med saksofonen
på «N.J. Turnpike» er absolutt høreverdig, og det blir tidelig
klart at mellomtonen er der denne forsterkeren har sin
største styrke. Der ligger da også mesteparten av stemmer og
annen organisk klang, så fokuset kunne definitivt vært verre.
Coverdale / Page ivaretas med solid og stilsikker hånd. Denne
forsterkeren er temmelig blottet for harde kanter, såpass
er sikkert. Den rufsete stemmen står solid og klart fram i
miksen, vi er på trygg grunn. Spesielt ettersom det er en viss
avslappet fedme helt i bunn, som gir denne innspillingen en
del gratis assistanse.
BEHAG
La oss gå over på mer behag enn prøvelser; Stockfisch og
Chris Jones, dette er blant musikkhistoriens minst utfordrende
innspillinger, og selvsagt er det barnemat også for
Rogue Cronus. Jeg vet rett nok at en enda mer kontrollert og
oppstrammet bass kunne gjort totalbildet enda mer innsiktsfullt,
men her skal vi bare rape og takke for maten. Litt
vel søtt, kanskje, men vidunderlig deilig. Tar vi den videre
inn i stemmenes landskap, og lytter på rene kvinnestemmer
som synger opera, så viser fortsatt Cronus seg som en deilig
formidler av disse. Det kan anes tendenser til litt lukkethet,
jeg opplever dette som en viss «smitteeffekt» fra en nokså
fyldig bass, men den er uansett ikke overveldende, så dette er
strålende spilt.
Vi avslutter ballet med Dvorák, det er ikke småtterier hva
som kan pirkes inn av instrumentering når du har et helt symfoniorkester
å spille på, skal jeg si dere. Og Cronus behandler
dette med godt håndverk, solid og stilfullt, om enn jeg har hørt
bedre oversikt og kontroll når det virkelig baller på seg. Det
som er viktigst for meg på dette eksempelet er at forsterkeren
ikke mister grepet over klangfarger og plassering, det er tross
alt Cronus’ spesialfelter, så her er vi fortsatt på trygg grunn.
KINO
Jeg har også latt Rogue Cronus Magnum gjøre tjeneste i min
rene tokanals hjemmekino, og det var rene barnematen.
Det er makt i disse 90 Watt, tro ikke annet! Jeg byttet ut en
pre-power fra Musical Innovation, der effektdelen er en 150
Watt MOS-Fet bestykket forsterker, og endringene besto i
en mer «magisk» mellomtone fra Rogue, mens det ble litt
tap av brutalitet og kontroll i bunnoktavene. Siste utgave
av science-fiction-dramaer «Tron» (blu-ray) er en film med
masse dynamikk, tyngde og voldsomhet, et typisk eksempel
på moderne, solid amerikansk filmlyd. Skyvet er voldsomt,
Klipsch Cornwall og dens 15-tommer nyter av den lett oppmykede
bassgjengivelsen, selv om det kan bemerkes en viss
subjektiv opplevelse av tapt tempo og anslagsenergi i forhold
til nevnte referanse. Stemmene og dialogene har gode kår,
de står elegant frem midt mellom høyttalerne, taletydeligheten
er bra, en viss varme kan spores. Den noe kraftige
lyden av KT 90 passer glimrende til slik lyd, det er levende
og organisk, med nok kraft og intensitet til at det blir meget
troverdig.
Går vi over på Led Zeppelins trippel live DVD, viser Rogue
igjen at dette er hjemmebane, voldsomhet, fylde og deilig
mellomtone er om lag nøyaktig det vi ønsker oss. Jeg synes
nok Mi-oppsettet mitt er hakket mer «skremmende» i sin
framføring, samt gir en mer fysisk opplevelse av de ekstremt
heftige skarptrommeanslagene, men dette er detaljer. Ei heller
Rogue har problemer med å spille på rent live lyttenivå
med Klipsch Cornwall, så her kan vi ha full konsert!