Psykoedukative grupper for personer med ... - Autismeenheten

Nasjonal kompetanseenhet for autisme • Rapport nr. 2, 2012
3.5. Rammefaktorer
Del av ordinær virksomhet
Det er en fordel hvis den instans som driver gruppe også har
behandlingsansvar for deltakerne eller nært samarbeid med
de som er ansvarlig for tiltak og oppfølging. Det gir kontinuitet
i tilbudet. Hvis dette ikke er mulig, er det viktig at en kjenner
hjelpeapparatet og kan hjelpe til med viderehenvisning ved behov
for individualterapi, sosiale tiltak, sysselsetting m.v. Gruppene er
et supplement til individuell behandling.
Noen steder har det å komme i gang med grupper vært en
utfordring. Det kreves ressurser og prioritering hos arrangøren.
Møre og Romsdal har etablert gruppevirksomhet som en del av
standard pasientforløp i BUP. Alle nydiagnostiserte får tilbud om
deltakelse i gruppe. Samtidig blir det tilbudt foreldreveiledning.
Kristiansund og Molde har drevet barnegruppe (yngste deltaker
er 7 år) i to år nå. Kommunene er samarbeidspartnere. I
Kristiansund har en også etablert en jentegruppe.
Enkelte grupper har startet som et prosjekt for senere å inngå
i den ordinære virksomheten slik som gruppene for barn i Sør-
Trøndelag og Helse-Bergen samt gruppen for voksne i Telemark.
Andre grupper som har startet som prosjekt, har hatt problemer
med å få fortsette. Enkelte grupper har vansker med å vinne
forståelse hos styrende eller bevilgende instanser for å fortsette
med driften. Det kan argumenteres med det helt særegne ved
autismespekterdiagnosene der problemer med vennskap,
sosial fungering og inkludering er en sentral del av diagnosen.
Deltakelse i gruppe vil derfor være en sentral del av ”medisinen”.
Et godt mål på at gruppene er vellykket er at de omtrent ikke har
noe frafall. Til sammenligning kan vi vise til data fra prosjektet
”Arbeidssøkere med Asperger syndrom” der kun 56 % hadde
fullført videregående skole og mange hadde flere avbrutte og
kortvarige arbeidsforhold bak seg (Steindal m.fl., 2010).
30