statped statped statped statped statp ed statped statped statped

le ført fram til et viktig mål, ikke bare for alle lag av folket, men intensjonelt også for de som
tidligere hadde vært henvist til spesialskoler. Siste del av epoken ble preget av det marxistisk
inspirerte ungdomsopprøret som brakte nye tanker og temaer inn i skolen.
Den fjerde epoken startet ca 1980 etter Arbeiderpartiets tilbakegang og Høyres framgang.
Slagstad har karakterisert epoken som uoversiktlig med skiftende fronter, men både Slagstad
og Furre karakteriserer epoken med økt markedsmakt på bekostning av statens makt. Telhaug
& Mediås (2003:443) antyder et siviløkonomisk regime hvor pedagogikken taper terreng til
fordel for siviløkonomisk kompetanse og siviløkonomiske perspektiver. Skolens betydning
for norsk økonomi betones tydeligere enn i tidligere epoker.
Statped ble etablert i den siste epoken og ble kanskje preget av det. Men da skiftingen mellom
epoker framstår mer som kontinuitet enn som brudd, vil ”Statped-epoken” i norsk skole bære
med seg avleiringer fra flere epoker – om ikke fra alle. Statpeds rolle må derfor forstås i lys av
hele skolehistorien.
Dokumentasjonen
Denne dokumentasjonen (faktaframstillingen) skal omhandle de tre hovedtemaene som er
nevnt foran:
- De parallelle skolehistoriene gjennom 100 år og grunnlaget for dem.
- De vel 20 årene med integreringsstrev hvor ideen om Statped vokser fram.
- Historien om Statped gjennom 12 år (til 2004) med vekt på forvaltningsmessige,
organisatoriske og faglige utviklingstrekk.
De to siste strekpunktene, og særlig det siste, er det sentrale temaet i dokumentasjonen hvor
det er lagt vekt på å bringe fram fakta om fagpolitiske beslutninger og -føringer, rammebetingelser,
strategier, kompetanse- og tjenesteutvikling m.v.
Jørgen Sorkmo: Statped. Siste epoke i mer enn 100 års spesialpedagogikk. En faktafremstilling.
Side 10