statped statped statped statped statp ed statped statped statped

klassiske språk og kultur og mottok elever fra den øvrige embetsstand. Katedral- og
latinskolene ble ofte omtalt som ”lærde skoler”, og de dannet grunnlaget for
universitetsstudier. Opptaksprøven på universitetet var examen artium. Ved en forordning av
1739 skulle filantropiske ideer med bakgrunn i opplysningstiden bli tatt inn i den lærde skole.
Det skulle omfatte bl.a. geografi og historie som skolefag, og morsmål som støtte i
latinundervisningen. Mot dette bredere filantropiske kunnskapssynet, sto det nyhumanistiske
”dybdesynet”.
Myhre (1982:23) beskriver dette slik: ”Gjennom konsentrasjon om klassiske språk og klassisk
ånd ville elevene finne fram til en sann menneskelighet. De ville få et rikt forråd av dype
tanker, de ville få utviklet sin dømmekraft, skjerpet sin tanke, lutret sin smak og styrket sin
vilje, kort sagt utviklet sin menneskelighet og sine evner og dermed bli dannet”. I praksis var
det dette synet som var rådende til godt ut på 1800-tallet, og endringene i forordningen av
1739 ble mer eller mindre oversett.
En bestemmelse fra forordningen som imidlertid ble fulgt opp, var skjerpede opptakskrav til
den lærde skole. Fra nå av skulle elevene kunne lese og skrive, og fra 1756 også kunne noe
latin. Det førte til opprettelse av privat finansierte forberedelsesskoler som stengte ute de
mindre velhavende, og den lærde skole ble enda tydeligere som standsskole (op.cit). Mot
slutten av 1700-tallet ble det lagt om til større og færre skoler, slik at det tidlig på 1800-tallet
var fire latinskoler i Norge.
Borgerskolen
Etter hvert som borgerskapet vokste i takt med nærings- og handelsutviklingen i Norge, ble
det opprettet borgerskoler etter mønster fra den filantropiske skolebevegelsen. Den første
skolen som ble opprettet, var Trondhjems borgerlige Realskole i 1784. Det ”reale” refererte til
det virkelige i motsetning til latinskolene som var opptatt av det klassiske.
Borgerskolene ble populære og vokste i antall, og tidlig på 1800-tallet hadde de kanskje tre
ganger så mange elever som latinskolene (Tønnesen 1995:23). Borgerskolen la vekt på en
tidlig og systematisk undervisning, på allsidig kunnskap, på konkurranse mellom elevene og
på ”det endelige mål å bli en nyttig statsborger” (Myhre 1982:23). Skolene tok imot både
gutter og jenter, og fagkretsen omfattet vanligvis religion, lesing og forstandsøvelser,
moderne språk, historie, geografi, naturhistorie, regning, geometri, tegning og sang m.v..
Skolene var betalingsskoler, men friplasser for ubemidlede kunne forekomme. Ved sitt faglige
innhold og ved sin uavhengighet til kirken pekte borgerskolen framover mot ”den nye tid”.
Men både latin- og borgerskoler praktiserte streng disiplin med utstrakt bruk av fysisk straff.
Allmueskolen
Innføringen av allmueskolen på landet i 1739 kom som en følge av pietismens framvekst og
innføringen av tvungen konfirmasjon i 1736. Allmueskolen ble en konfirmasjons- og
leseskole som ikke endret seg vesentlig før godt ut på 1800-tallet. Den første og lenge den
eneste læreboka, var Erik Pontoppidans katekisme ”Sandhed til Gudfryktighed” som
konfirmantene helst måtte kunne utenat. Pontoppidans pedagogikk var for øvrig basert på
organisering av elevene i homogene grupper og på streng fellesundervisning der alle lærte det
samme.
Men han var også opptatt av at undervisningen var tilpasset elevenes forutsetninger (Johnsen
2007:47). Målet var at alle skulle lære å lese slik at de kunne tilegne seg Guds ord og bli
konfirmert. De som ikke klarte det, ble betegnet som ikke dannelsesdyktige og dermed
utestengt fra både voksnes rettigheter og skolegang (Johnsen 2000:129). Pontippidan gjorde
Jørgen Sorkmo: Statped. Siste epoke i mer enn 100 års spesialpedagogikk. En faktafremstilling.
Side 12