statped statped statped statped statp ed statped statped statped

2.2.1 Fra lokal frihet til nasjonal standard (1900 – 1940)
Det 20. århundre startet optimistisk med unionsoppløsning og industrielle og økonomiske
oppgangstider. Senere kom krig og periodiske nedgangstider. Venstre var en sentral
skolepolitisk aktør som preget utviklingen fram til 1930-tallet da Arbeiderpartiet etter hvert
overtok makten. De to partiene hadde stått sammen i mange reformspørsmål, men skilte lag i
bl.a. synet på styringen av skolen. Der Venstre sto for lokal frihet, sto Arbeiderpartiet for
nasjonal standard.
Skiftende politiske konstellasjoner
Perioden fram til 1940 ble preget av mange regjeringsskifter og mange ulike politiske
konstellasjoner.
Regjeringer og statsråder i kirke- og undervisningsdepartement fra 1900 til 1940
Periode Regjering Statsråd Dokument/reform m.v.
1902 – 1903 A.O. Blehr (V) V.A.Wexelsen Eget skoledirektørembete for Finmark 1902
1903 – 1905 T.Hagerup (S,H,V) Hans Nilsen Hauge (H)
1905 – 1907 C.Michelsen (saml. C.Knudsen (H) – 1906 Uavhengighet 1905, Kong Kaakon 7 innsettes
regj.4 part.)
O.Jensen (uavh.) 1906 - Tidl. statsråd Wexelsen kronet kongeparet
1907 – 1908 J.Løvland (V,MV) A.T.Berge (V)
1908 – 1910 G. Knudsen (V) K. Seip - 1909
K.J.Hougen 1909 -
1910 – 1912 W. Konow (FV,H) J.K. Quigstad (H)
1912 – 1913 J.Bratlie (H,FV) E.Liljedal (FV) Stemmerett for kvinner 1913
1913 – 1921 G. Knudsen 2 (V) A.O.Bryggesaa – 1915 Lov om landsgymnas 1914
J. Løvland 1915 – 1920
N.R.Jensen 1920 -
Ny valgordning 1919
1921 – 1923 O.A.Blehr (V) F.A. Nalum Bondetartiet stiftet 1920
”Gjøsteinkuppet” 1920
Norges kommunistiske parti stiftet 1923
1923 - O.Halvorsen (H,FV) D.B.Sælen (H)
1923 – 1924 A. Berger (FV,H) D.B. Sælen (H)
1924 – 1926 J.L.Mowinckel (V) I.P. Tveiten Kristiania ble endret til Oslo i 1925
1926 – 1928 I. Lykke (H,FV) W.C. Magelsen (H)
1928 - C. Hornsrud (AP) O.M.Knutsen Stainnes
1928 – 1931 J.L.Mowinckel (V) S.M. Hasund
1931 – 1932 P. Kolstad (B) N. Trædal
1932 – 1933 J. Hunseid (B) N. Trædal
1933 – 1935 J.L.Mowinckel (V) K. Liestøl Kristelig Folkepart stiftet 1933
Steriliseringsloven 1934
1935 – 1940 J. Nygaardsvold (Ap) Nils Hjelmtveit Lov om høiere almenskoler 1935
(Eksilregjering
Lov om folkeskolen (by/land) 1936
fram til 1945)
Lov om hjelp til blinde og vanføre 1936
Normalplan (by/land) 1939
Partiforkortelser: Høyre (H), Venstre (V), Samlingspartiet (S), Moderate Venstre (MV), Frisinnede Venstre (FV),
Arbeiderpartiet (AP), Bondepartiet (B). Bondepartiet endret navn til Senterpartiet (SP) i 1959
I forbindelse med unionsoppøsningen var det blitt gjort forsøk på å gjenskape et ”topartisystem”,
noe som resulterte i et ”samlingsparti” på høyresiden med flertall i Stortinget i
årene rundt unionsoppløsningen. Men dette forsvant og Venstre gjenvant etter hvert en sterk
posisjon. Høyre og Venstre konkurrerte om makten fram til valget i 1928 da Arbeiderpartiet
fikk sin første og meget korte regjeringsperiode. Partiet hadde etter hvert fått økt oppslutning
etter at det hadde lagt sin revolusjonære tid bak seg, og Norges kommunistiske parti var stiftet
i 1923. På grunn av Arbeiderpartiets sterke posisjon, ble det i årene etter 1928 gjort nye
forsøk på borgerlig samarbeid, særlig fra Høyres side som ønsket en tilnærmet to-partiløsning.
Bondepartiet ble etter hvert svært misfornøyd med de borgerlige partienes økonomiske
liberalisme og mangel på støtte til primærnæringene (og særlig til bøndene), og dannet
Jørgen Sorkmo: Statped. Siste epoke i mer enn 100 års spesialpedagogikk. En faktafremstilling.
Side 32