statped statped statped statped statp ed statped statped statped

Venstre langt større. Partiet favnet både akademikere og arbeidere, handelsmenn og
industrieiere, ortodokse og liberale kristne og ikke minst lærere som var aktive i
reformprosessen. Partiets ”sosialradikale appell” (Danielsen m.fl. 1991:249) førte til splittelse
allerede i 1887 i ”rene” Venstre og Moderate Venstre som trakk til seg bl.a. ortodokse
kristenfolk på sør- og vestlandet. Dette partiet orienterte seg etter hvert mot høyre. Det
samme gjorde Frisinnede Venstre som ble skilt ut i 1909, mens Arbeiderdemokratene trakk i
retning av Arbeiderpartiet som ble stiftet i 1887.
Landmannsforbundet som var bøndenes interesseorganisasjon, styrket seg i 1890-årene og
dannet eget part i 1920. Kristelig folkeparti som også hadde sitt utgangspunkt i Venstre, ble
eget parti på et senere tidspunkt. I forbindelse med unionsoppøsningen ble det gjort forsøk på
å gjenskape et ”to-partisystem” ved at det moderate og liberale Venstre med Chr. Midhelsen,
orienterte seg mot Høyre mens det radikale Venstre med Johan Castberg orienterte seg mot
Arbeiderpartiet. Dette resulterte i et ”samlingsparti” på høyresiden med flertall i Stortinget i
årene rundt unionsoppløsningen. Men dette forsvant i 1906 og Venstre gjenvant etter hvert en
sterk posisjon under Gunnar Knudsens ledelse.
Så langt i historien var et flertall av statsrådene teologer. Elias Blix som var den første
parlamentarisk utnevnte statsråd, kunne mer enn å parlamentere og har ved sin lyriske
beskrivelse av skoleutviklingen satt varige spor:
”Vårt heimland i myrke lenge låg
Og vankunna ljoset gøymnde.
Men, Gud du i nåde til oss såg,
Din kjærleik oss ikkje gløymnde,
Du sende ditt ord til Noregs fjell,
Og ljos over landet strøymnde”.
(Gud signe vårt dyre fedreland)
Regjeringer og kirkestatsråder 1884 - 1902
Periode Regjering Statsråd Dokument/reform m.v.
1884 – 1889 J. Sverdrup (V) E. Blix (m. flere i 1884) Innføring av parlamentarismen 1884
Høyre og Venstre stiftet 1884
Det norske Arbeiderparti stiftet 1887
Lov om folkeskolen 1889
1889 – 1891 E.Stang (H) J. Sverdrup/J.A. Bonnevie
1891 – 1893 J. Steen (V) V.A. Wexelsen / C.C. Berner Norges lærerforening 1892
Filologenes og Realistenes Landsforening 1892
1893 – 1895 E. Stang 2 (H) A.O. Bang / E. Stang
1895 – 1898 F. Hagerup J. Sverdrup (MV) Lov om høiere skoler 1896
(H,V,MV)
Lov om behandling av forsømte børn 1896
1898 – 1902 J. Steen 2 (V) V.A. Wexelsen Stemmerett for menn 1898
Arbeidernes faglige landsorg. (LO) 1899
Norsk Arbeidsgiverforening 1900
Lov om lærerskoler 1902
Partiforkortelser: Høyre (H), Venstre (V), Moderate Venstre (MV)
Hovedstaden skiftet navn fra Christiania til den norske formen Kristiania i 1877.
Jørgen Sorkmo: Statped. Siste epoke i mer enn 100 års spesialpedagogikk. En faktafremstilling.
Side 30