statped statped statped statped statp ed statped statped statped

Vergerådet skulle iverksette tiltak overfor barn inntil 16 år når barnet:
- ”har forøvet nogen strafbar (…) handling”.
- ”paa grund af forældres eller opdragers lastefuldhed eller forsømmelighed, findes
vanvyrdet, mishandlet eller sædelig forkommet (…)”.
- ”paa grund af slet opførsel (…), mod hvilken hjemmets og skolens opdragelsesmidler
har vist seg magtesløse (…)”.
Da kunne vergerådet iverksette et av følgende tiltak i gradert rekkefølge:
- tilsyn og ”saadan alvorlig advarsel og formaning som findes paakrevet” overfor
foreldre og barn.
- bortsettelse i ”paalidelig og hæderlig familie.
- bortsettelse i barnehjem.
- bortsettelse i skolehjem.
De tre første tiltakene var aktuelle overfor barn som var utsatt for omsorgssvikt, men ikke
hadde særlige atferdsvansker. Det siste tiltaket var beregnet på de elevene som kunne ha
skadelig innvirkning på andre elever i folkeskolen (§20). Et tiltak for skolestyret (men hjemlet
i vergerådsloven) var plassering i kommunalt opprettede tvangsskoler. I forhold til det store
antall barn vergerådene fikk til vurdering, kom en liten del i skolehjem, men det var
skolehjemmene som skulle få størst oppmerksomhet i årene som fulgte.
Vergerådsloven er blitt omtalt som den første barnevernlov internasjonalt, og den satte Norge
på kartet som et sosialpedagogisk foregangsland (Befring 2006:192). Loven var pedagogisk
forankret, og undervisningen ved skolehjemmene skulle gis ”i de for Folkeskolen bestemte
fag. Elever som har naaet de foreskrevne Maal, kan der også gives nogen videregaaende
Undervisning” (§30). Loven forutsatte at staten skulle sørge for det nødvendige antall
skolehjem (§27), men loven ga også adgang til både privat og kommunal drift. Et skolehjem
skulle ledes av en bestyrer eller en bestyrerinne og departementet skulle føre tilsyn med
driften. Som følge av loven av 1896, ble oppdragelsesanstaltene omgjort til skolehjem med en
viss økonomisk støtte fra staten. Økonomien for øvrig skulle dekkes gjennom tilskudd fra
kommunene (døgnpris per elev) og egen inntjening. Det siste skulle bli en tung byrde for både
ansatte og elever.
Lov og realitet
I tillegg til de oppdragelsesanstaltene som ble omgjort til skolehjem, ble det opprettet nye
skolehjem i 1900 da loven trådte i kraft. Det gjaldt bl.a. tre skolehjem for jenter (Sorkmo
1993:24). Leira skolehjem startet på Kvithamar gård i Stjørdal, men etter et mellomopphold
på Ree, fikk hjemmet sin endelige plassering ved Leirfossene utenfor Trondheim i 1921.
Bærum skolehjem ble først lokalisert i Tomter, deretter i Skedsmo, før det i 1904 flyttet inn i
det tidligere Asker seminar ved Sandvika. Toten skolehjem fikk i første omgang husrom på
eiendommen Sletner i Eidsberg, men fikk i 1913 sin egen eiendom på gården Øvre Rogneby i
Østre Toten.
Det ble også opprettet skolehjem for gutter: Bastø skolehjem i 1900 og Våk skolehjem i 1902.
Våk skolehjem i Våler ved Moss ble opprettet av 4 Østfold-kommuner og skulle ta imot
gutter. Bastø skolehjem utenfor Horten ble planlagt og bygd av staten og skulle kunne ta imot
150 gutter. Både størrelsen på institusjonen, de mange avdelingene (”hjemmene”) og elevbehandlingen
var i noen grad inspirert fra utlandet (Hagen 2001:84), og det var store
Jørgen Sorkmo: Statped. Siste epoke i mer enn 100 års spesialpedagogikk. En faktafremstilling.
Side 28