Corporate Social Responsibility.pdf - BI Norwegian Business School

Metode
kunne gjøre det. Det ble også nevnt at det trolig er svært begrensede kunnskaper om CSR
blant små og mellomstore bedrifter i Tromsø, og at det var de større foretakene som hadde
noe å tjene på å vise samfunnsansvar. Dette gjorde oss usikre på om det var noen hensikt i å
bruke et intensivt design. Etter en samtale med veileder ble vi enige om heller å bruke et
ekstensivt design for å prøve å finne ut om bedriftsledere i Tromsø har tilstrekkelig med
kunnskap om CSR.
Ekstensive design undersøker mange enheter. I følge Jacobsen (2003) har et slikt design to
hovedformål; det første er å gi en presis beskrivelse av omfanget, utstrekningen og eller
hyppigheten av et fenomen på tvers av ulike kontekster, og for det andre å øke mulighetene
for å generalisere funnene fra utvalg til populasjon. Ekstensive design kalles ofte for
utvalgsundersøkelser (ibid). Dette skyldes at slike undersøkelser ofte baserer seg på en
populasjon en ønsker å vite mer om. Disse populasjonene kan være meget store, og av
ressursmessige årsaker kan det derfor være vanskelig å undersøke alle. Derfor må vi trekke ut
noen få og hvis dette gjøres på en ordentlig måte kan en generalisere fra utvalg til populasjon
med en kjent grad av usikkerhet (ibid).
2.3 Valg av metode
Det finnes to hovedkategorier av metodevalg, nemlig den kvalitative og den kvantitative
metoden. Den største forskjellen mellom de ulike metodene ligger hovedsakelig i at det er
lettere å tallfeste resultater fra en kvantitativ metode. En kvantitativ metode vil gi et
oppsplittet og snevert bilde av konteksten, mens en kvalitativ metode vil gi et mer nyansert
bilde av både kontekst og individ. En kvalitativ metode kan deles i to, innsamling av
primærdata og innsamling av sekundærdata. Intervju og observasjon er eksempler på
primærdata, mens kildegransking av bøker, artikler og ulike tekster kan være eksempler på
sekundærdata. Når det gjelder den kvantitative metoden er det først og fremst spørreskjema
som regnes som primærdata, mens årsrapporter, regnskaper, statistikker, tidligere
undersøkelser og andre former for data som samles i større databaser, regnes som
sekundærdata. Både kvalitative og kvantitative metoder har styrker og svakheter og det vil
derfor være optimalt å bruke en kombinasjon av disse, også kalt metodetriangulering. Dette
vil føre til at man får flere ulike innfallsvinkler på temaet en ønsker å utforske, og dersom
begge metodene kommer frem til samme resultat vil dette styrke gyldigheten. Vi har derfor
valgt å bruke begge metodene for å prøve å belyse problemstillingen. I utgangspunktet har vi
9