Corporate Social Responsibility.pdf - BI Norwegian Business School

More documents

Recommendations

Info

64 Corporate Social Responsibility innlemmet i lov eller ikke” (Gunningham, Kagan, & Thornton, 2004). En sosial aksept kan defineres som ”de kravene og forventningene som stilles til forretningsforetaket fra nærmiljøet, miljøgrupper, samfunnsmedlemmer og andre elementer av det sivile samfunn”(ibid). Et viktig aspekt ved den ”sosiale aksepten” er at dens innvirkning kan føre til en organisasjonsatferd som går ut over overholdelse av regelverk og bestemmelser. En sosial aksept oppnås fordi samfunnsgrupper godkjenner foretakets handlinger. Et av de viktigste kjennetegnene ved den sosiale aksepten er derfor å innfri forventningene til samfunnet og samfunnsgrupper. Ved å innfri samfunnets forventninger får foretaket aksept for sine handlinger og atferd. Det vil si at de kan oppnå legitimitet (ibid). Sosial aksept og relevans til små og mellomstore bedrifter Mange store foretak forsøker å legitimere sine handlinger gjennom omfattende CSR - rapportering. Når det gjelder SMB er situasjonen forskjellig. Hvis disse bedriftene skulle rapportere miljømessige spørsmål, hvilke deler av samfunnet skulle de rapportere til? En kan jo også spørre seg om hvilke samfunnsgrupper det er som er interessert i den miljømessige rapporteringsinformasjonen som slike relativt usynlige småbedrifter fremlegger. En høy rapporteringsgrad vil kanskje indikere at en miljømessig legitimitet er nødvendig for SMB, og at det av den grunn kan være viktig for samfunnet. Lav rapporteringsgrad vil kanskje indikere at bedriftene ikke vil identifisere seg med de symboler, verdier eller institusjoner som kan legitimere deres miljømessige gjerninger. En lav rapporteringsgrad vil kanskje indikere at SMB ikke føler at de har noen sosiale forventninger å innfri. Det er begrensede rapporteringsaktiviteter i SMB. I tillegg viser forskning at det bare er et fåtall av interessentene, hovedsaklig aksjonærer eller investorer, som viser noen interesse for de miljømessige aktivitetene i SMB (Williamson, 2001). Dette kan igjen indikere at SMB ikke har et miljømessig legitimitetsgap å tette, eller at samfunnet ikke har noen miljømessige forventninger til mindre bedrifter. Det indikerer derfor at en sosial lisens ikke har noen sterk innvirkning på mindre bedrifter. Det sosiale presset kan være så sterkt at det skaper forhold som tvinger foretak til å gjøre mer enn det loven krever. Gunningham et al. (2004) uttrykker at i noen tilfeller kan krav fra ”sosiale akseptgivere” være tøffere enn krav pålagt ved lov, noe som fører til at bedrifter går lenger enn å innfri de miljømessige kravene, selv under omstendigheter hvor disse er
Corporate Social Responsibility ulønnsomme. I en studie av Patton & Worthington (2003) som så på hvilken påvirkning lovgivningen hadde på SMB i ”silketrykksektoren”, fant de at handlingene overveiende var formet for å overholde det lovpålagte. For større bedrifter som sluttet seg til ”beyond compliance”-atferd, fantes det ingen bevis for at lovgivningen var driveren som skapte foretaksatferden, selv om den var en klar del av foretakenes forretningsomgivelser (Patton & Worthington, 2003). Et viktig poeng i relasjon til ideen om å gå ”beyond compliance”, er at det har vært utallige oppfordringer fra organisasjoner om å redusere den lovpålagte byrden på små foretak. Disse organisasjonene fordømmer ikke hovedinnholdet av å måtte gå ”beyond compliance” som følge av et samfunns- eller interessentpress, de kritiserer istedenfor hovedinnholdet i det eksisterende reguleringsregimet. Det er viktig å ta vare på en sosial aksept fordi dette vil vedlikeholde eller forsterke omdømmekapitalen. Faktisk kan det å bli innrømmet en sosial aksept ses på som en del av de kommersielle fordelene ved forbedret omdømme (Moir, 2001). Thorpe & Prakash-Mani uttrykker at ”foretak kan redusere finansiell risiko, omdømmerisiko og politisk risiko ved å holde kontakt med interessentene, og dermed oppnå en ”licence to operate”, som er interessentenes aksept på foretakets handlinger (Thorpe & Prakash-Mani, 2003). I en studie av Studer et al. (2005) av små og mellomstore bedrifter i Hong Kong ble det konkludert med at det, uavhengig av størrelsen på foretaket, er konkurransefortrinn og forbedret omdømme som er de sterkeste driverne for miljømessige endringer. Foretak, inklusive SMB, er ofte villig til å engasjere seg i samfunnsansvarlige prosjekter hvis de ser at de tilfører foretaket verdi, eller ved at det hjelper dem til å forbedre kjernevirksomheten (Studer, 2005). 65
Page 1:
Corporate Social Responsibility av
Page 5 and 6:
Innholdsfortegnelse Innholdsfortegn
Page 7:
Figurliste Figurliste Figur 1 Faser
Page 10 and 11:
VI Sammendrag at SMB forbedrer kunn
Page 12 and 13:
2 Innledning skadet tilliten til fo
Page 14 and 15:
4 1.3 Avgrensing Innledning Etterso
Page 16 and 17:
1.5 Disposisjon Kapittel 2: Metode
Page 18 and 19:
8 Valg av kvalitativ metode Hvordan
Page 20 and 21:
10 Metode valgt å foreta et kvalit
Page 22 and 23:
12 Metode Fordelene og ulempene/utf
Page 24 and 25: 2.4.1 Frafall 14 Alle vi ønsker å
Page 26 and 27: 16 Metode teoretiske definisjonen (
Page 28 and 29: 18 Metode litteraturen på området
Page 30 and 31: 20 Metode
Page 32 and 33: 22 Teoretisk tilnærming forholdet
Page 34 and 35: 24 Teoretisk tilnærming i foretake
Page 36 and 37: 26 Teoretisk tilnærming henhold ti
Page 38 and 39: 28 Teoretisk tilnærming spesielt m
Page 40 and 41: 30 Teoretisk tilnærming med organi
Page 42 and 43: 32 Teoretisk tilnærming teorien ru
Page 44 and 45: 34 Teoretisk tilnærming For å kun
Page 46 and 47: 36 Teoretisk tilnærming mot de gru
Page 48 and 49: 38 Teoretisk tilnærming
Page 50 and 51: 4.1.1 Definisjoner av CSR 40 Corpor
Page 52 and 53: 42 Corporate Social Responsibility
Page 54 and 55: 4.2.2 Interne CSR drivere 44 Corpor
Page 78 and 79: 68 Resultater og analyse litteratur
Page 80 and 81: 70 Resultater og analyse Dette er s
Page 82 and 83: 72 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0
Page 84 and 85: 74 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0
Page 86 and 87: 76 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0
Page 88 and 89: 78 Resultater og analyse Ved å bru
Page 90 and 91: 80 Resultater og analyse Noe av kri
Page 92 and 93: 82 Resultater og analyse 95 % av le
Page 94 and 95: 84 Resultater og analyse
Page 96 and 97: 86 Oppsummering og konklusjon innle
Page 98 and 99: 6.2 Refleksjoner og videre arbeid 6
Page 100 and 101: 90 Litteraturliste Castka, P., Balz
Page 102 and 103: 92 Litteraturliste Gunningham, N.,
Page 104 and 105: 94 Litteraturliste Munilla, L. S.,
Page 106 and 107: Appendiks 1 VII Appendiks Antall an
Page 108 and 109: IX Appendiks WI-TO AS post@wi-to.no
Page 110 and 111: XI Appendiks
Page 112 and 113: XIII Appendiks
show all

Corporate Social Responsibility.pdf - BI Norwegian Business School

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?