Corporate Social Responsibility.pdf - BI Norwegian Business School

Teoretisk tilnærming
beslektet og tidvis overlappende, slik at en felles beskrivelse eller benevnelse av de tre
konseptene var nødvendig. Konseptet til Epstein hadde til hensikt å hjelpe foretaksledere til å
inkorporere verdisyn og sosiale prestasjoner i pågående organisatorisk politikk og praksiser,
for å etablere et rammeverk som tok hensyn til, og smeltet sammen de gamle konseptene til
noe han kalte for Corporate Social Policy Process (Epstein, 1987).
I artikkelen The pyramid of corporate social responsibility: Toward the moral management of
organizational stakeholders, fra 1991, presenterer Archie B. Carroll en klar relasjon mellom
CSR og interessentteori. Han mente at “There is a natural fit between the idea of corporate
social responsibility and an organization’s stakeholders”, hvor han videre argumenterte for at
ordet Social i CSR kunne ses på som en vag definisjon på hvem organisasjonen hadde
forpliktelser ovenfor. I så måte kunne interessentteori knyttes mer direkte til CSR, enn
tidligere. Carroll mente at interessentteorien var med på å personifisere de gruppene eller
personene som organisasjonen hadde forpliktelser overfor i CSR-relaterte aktiviteter og
gjøremål. Teorien fokuserte senere også på interessentmodellen. Hasnas (1998) fokuserte på
dette i en artikkel, hvor han påpekte at interessentene kunne variere fra organisasjon til
organisasjon, og etter hver enkelt organisasjons preferanser. Ved bruk av interessentteori
kunne CSR-konseptet fremstå som mer dynamisk med tanke på fokuspunkt og
interessentgruppe.
Donaldson og Dunfee (1999) viser også til dynamikken i interessentteori, hvor de presiserer at
enhver bedrift, uavhengig av lokasjon eller karakteristika, må innrette seg etter interessentenes
krav. De mener at det ikke skal være mulig for en organisasjon å selge produkter til land i den
tredje verden, når de vet at produktene er blitt nektet solgt i vestlige land grunnet helsefare.
Manglende overholdelse av dette, vil stride med det primære anliggende i interessentteorien
(Donaldson & Dunfee, 1999). CSR omhandler altså enhver organisasjons evne til å
imøtekomme interessentenes legale, etiske, sosiale og miljømessige forventninger og krav,
som videre skal danne grunnlaget for en langsiktig verdiskapning (Raynard & Forstater, 2002
gjengitt etter Perrini 2006). Dette har vært med på å gi interessentene en klar relasjon til
bedriften, og mye av forskningen har fokusert på interessentlegitimitet. Phillips (2003) viser
til to typer legitimitet; for det første er noen interessenter veldig viktig for organisasjonene og
er med dette legitime. Det andre er at legitimiteten utledes fra en moralsk forpliktelse overfor
andre interessenter (Phillips, 2003 gjengitt etter Perrini, 2006). Dette synet er også bekreftet
gjennom annen nyere forskning, hvor fokus har vært å forklare interessentenes identitet, og da
27