Roligheten - Kulturarv

Landskap og kulturmiljø
Landskapet hvor Roligheten og Bommestad ligger er kupert, og det faller markant mot vest
ned til elva Lågen. Landskapet er preget av kultivering og massetekt. Det er fjell og koller
som stikker opp av morene og marint avsatte sedimenter. Områdets topografi er dannet etter
siste istid. Topografien bærer preg av å være i stadig endring og er sterkt preget av elva
Lågen. Erosjon har formet topografien ved flom, større leirras og skred (Sørensen 2000).
Ravinedannelser pågår ennå. En ravine har strukturert ferdslen ned til elvebredden til
fergeleiet Holagropa. Ferge ble benyttet helt til bro ble bygget over Lågen i 1808 (Hellem
1993). Fergestedet har vært viktig og landeveien ned til fergestedet var i følge de skriftlige
kildene kjørbar med vogn allerede i 1685, da kong Kristian 5. foretok sin rundreise i Norge
(Nielsen 1877, Nielsen 1999:18). Vegstrekningen fra fergeleiet og opp til Raet var en del av
hovedferdselsåren gjennom Vestfold. Det vil si at vegstrekningen var regnet som kongeveg og
hadde dermed en betydning utover det lokale vegnettet.
Det er registrert mange typer kulturminner i området, fra gravfelt og hulveger til
husmannsplasser samt fossile åkre med teigpløyning. Kulturmiljøet er variert og sporene etter
mennesker er mange. Området Roligheten – Bommestadmoa ligger på moreneavsetnigen Raet
som strekker seg gjennom Vestfold. Elva Lågen skjærer gjennom Raet nettopp i
Bommestadområdet. Det er i et historisk perspektiv de to mest benyttede hovedferdselsårer
som her krysser hverandre. Hele Bommestadmoa kan oppfattes som et knutepunkt for
kommunikasjon. Hulvegene ligger flere steder i nær forbindelse med gravanlegg og tar ulike
retninger ned mot elva Lågen i vest. Kulturmiljøet er sterkt preget av ferdsel (Bjørvik 1993).
Ferdselens tidsdybde må vi ha lov å anta er stor.
Fig 1. Utsnitt av Statens Kartverk, kartblad Sandefjord, M711, 1:50.000,
Lokaliteten på Roligheten 2034/1 er merket med rød sirkel.
5