Roligheten - Kulturarv

More documents

Recommendations

Info

Verdiene for standard proctor viser at E22 er utsatt for komprimering. Massen hadde en verdi på 83-84% av standard proctor. Hadde data i felt vært hentet inn på et tidspunkt som hadde medført mindre fuktighet i massene, så ville verdien av standard proctor vært høyere. Ved en reduksjon på 1 % vanninnhold ville verdien av standard proctor vært omtrent 90%. Dagens krav til bærelag er 93-97 % standard proctor. Verdien må være uttrykk for tråkking, og det av tyngre skapninger enn mennesker, i praksis vil det si hest både med og uten hjulredskap. De tekniske analysene gir data som indikerer at vegbanen en gang har vært så slitt og erodert at undergrunnen har vært eksponert. Da har valget for de som benyttet vegen enten vært å oppgi vegen, eller å forbedre den. Valget har falt på en forbedring av vegen, ved påføring av morenematriale, stedvis direkte på den siltige undergrunnen. Kombinasjonen av siltig underlag og gruset og steinholdig bærelag, kan ha vært tilfeldig og skyldes tilgangen på slik materiale i nærheten, eller det kan indikere en teknologisk kunnskap hos dem som utførte arbeidet. Metoden er utarbeidet nettopp for å kvantifisere egenskaper ved masser som skal benyttes i vegbygging. Metoden synes velegnet å bruke i forskning omkring eldre veger, hvor data om komprimering, stabilitet og bæreevne skal vurderes. 57
Kildekritikk Vurdering av gravings- og dokumentasjonsmetodikk; single context planning Arbeidet med utgravningen og metodene som er benyttet i innhenting av data er basert på en rekke forutsetninger som bør diskuteres, for å vurdere styrker, svakheter ved arbeidet, samt evaluere nytte og gjennomføring av utgravningsprosjektet. Sjakt 1 ble gravd og dokumentert stratigrafisk, single context planning. Denne gravings- og dokumentasjonsmetodikken er standard prosedyre ved graving i norske middelalderbyer. Det er således ikke mye nytt ved metoden, men framgangsmåten er lite brukt på hulveger og gravhauger. En målsetning var å undersøke om metoden var egnet for graving av hulveg og gravhaug, for om mulig å dokumentere stratigrafiske enheter i forhold til hverandre så de kunne plasseres kronologisk. Forkunnskap og tidsforbruk For å grave og dokumentere etter metoden; single context planning, kreves det erfaring med stratigrafisk gravning og tenkning. Ved undersøkelsen av sjakt 1, var det kun prosjektleder som hadde slik erfaring. Feltpersonale for øvrig ble innsatt i metodikken i felt, og hadde således behov for tett oppfølging under arbeidets gang. Det medførte at tidsforbruket ble relativt mye høyere enn det ville vært med et innarbeidet feltmannskap som visste sine arbeidsoppgaver. Det er et faktum som ikke taler til feltpersonalets disfavør, da disse gjorde en utmerket innsats, men det er et viktig moment i vurdering av metoden og tidsforbruket. Tidsforbruket kan kortes betydelig, hvis metodikken hadde vært kjent prosedyre for feltpersonalet. Et annet forhold som også må trekkes fram er avgrensningene av de stratigrafiske enhetene i plan. Ved gravinger i middelalderbyer er det ikke sjelden at visse strata eller konstruksjonskomplekser framtrer tydelige og utgjør klare skiller i stratigrafien. Massene som ligger i tykke kulturlag i middelalderbyer inneholder gjerne daterbare gjenstander, eller de stratigrafiske enhetene kan relateres til andre stratigrafiske grupper eller kontekster. Å grave single context i utmark, i granklett skog er noe ganske annet. Det var ikke forventet å finne organisk materiale, og forhåpningene om å kunne arbeide med mange stratigrafiske enheter var ikke høye. Det viste seg raskt at stratigrafien var kompleks og at det ble skilt ut mange stratigrafiske enheter, etter som arbeidet skred frem. Prosjektleder var hele tiden med å gravde og diskuterte utskilling av enheter. For hver enhet som ble utskilt ble det opptatt en beskrivelse, enheten ble merket med nummer presset i dymo-tape og festet ved stift til enhetens masse. Ved avdekking av enheter i plan var det diskusjon mellom personale og prosjektleder, for enhetene skulle avgrenses og nivelleres på overflaten. Det var ikke sjelden at avdekking av en enhet førte til at det ble truffet en annen som overlagret den førstnevnte slik at den øverste enheten måtte beskrives og graves først. Dette førte til at enheter ble liggende relativt lenge før man vente tilbake til dem. Dette har nok ført til at noen avgrensing av enheter i plan kan være unøyaktig, og spesielt fordi massene stort sett inneholdt sand, grus og silt i varierende mengder. Prosjektleder har ansvar for at dokumentasjonen ble gjennomført, men var til en viss grad nødt til å stole på de avgrensningene som ble gjort av feltpersonalet. Det er klart at et viktig kildekritisk punkt ved dokumentasjonen er feltarbeidets samlede gravningserfaring og totalt sett lave stratigrafiske kompetanse. Dette er kildekritiske aspekter ved denne forskningsbaserte arkeologiske undersøkelsen, og som det kan bøtes på ved senere gravninger ved å øke kravet om kompetanse ved regulært feltarbeid. 58
Page 1 and 2:
Arkeologisk undersøkelse av hulveg
Page 3 and 4:
Referanser ……………………
Page 5 and 6:
Landskap og kulturmiljø Landskapet
Page 7 and 8: veger og kommunikasjon. Deres kilde
Page 9 and 10: objekter i terrenget er gitt tallnu
Page 11 and 12: Valg av metoder For å besvare prob
Page 13 and 14: gravningsmannskapet kom inn i rutin
Page 15 and 16: Fig 7. Et profilsnitt på tvers av
Page 17 and 18: Sjakt 1 Beskrivelser av stratigrafi
Page 19 and 20: Fig 10. Stratigrafisk matrise for e
Page 21 and 22: Fig 12. Sjakt 1 østprofilet med p
Page 23 and 24: Fig 14. Sjakt 1 vestprofilet med p
Page 25 and 26: Fig 17. Sjakt 1 fotografert fra øs
Page 27 and 28: Fig 18. Sjakt 2 nordprofilet med p
Page 29 and 30: Fig 20. Sjakt 2 vestprofilet med p
Page 31 and 32: Fig 23. Sjakt 2 under graving. Bild
Page 33 and 34: Fig 27. Sjakt 2 under graving. Bild
Page 35 and 36: Standard proctor Av Gunnar Moe, Tom
Page 37 and 38: Tolkning og diskusjon Det er hentet
Page 39 and 40: Haugbrudd og slitasje på haugkant
Page 41 and 42: Fig 33. Sjakt 1, plantegning med av
Page 43 and 44: Fig 35. Bildet viser F78 in-situ, l
Page 45 and 46: men kanskje helst på grunn av at h
Page 47 and 48: Gravskikk og faseinndelinger I grav
Page 49 and 50: Fig 37. Sjakt 1, E52 halvveis bortg
Page 51 and 52: Fig 39. Sjakt 2, utsnitt av nordpro
Page 53 and 54: Fig 41. Sjakt 2, E7 delvis avdekket
Page 55 and 56: Fig 43. Sjakt 1, E22 ferdig gravd.
Page 57: Spørsmålet er om massene i E22 og
Page 61 and 62: Konklusjon Den arkeologiske unders
Page 63 and 64: haugmassene. Det etablerte seg en m
Page 65 and 66: Funnliste, Roligheten 2034/1 “Hol
Page 67 and 68: F nr Sjakt Lag nr Koordinat, niv Fu
Page 69 and 70: Sjakt 1 E 0 Avgrensing av E 0, plan
Page 71 and 72: Sjakt 1 E 4 Avgrensing av E4, plan.
Page 73 and 74: Sjakt 1 E 7 Avgrensing av E7, plan.
Page 75 and 76: Sjakt 1 E 10 Avgrensing av E10, pla
Page 109 and 110:
Sjakt 1 E 48b Avgrensing av E48b, p
Page 111 and 112:
Sjakt 1 E 50 Avgrensing av E50, pla
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Sjakt 1 E 64,68,69,70 Avgrensing av
Page 119 and 120:
Kornfordelingsanalyser Vedlegg 3 11
Page 121 and 122:
Standard proctor E22 Vedlegg 3 120
Page 123 and 124:
Standard proctor E33 Vedlegg 3 122
Page 125 and 126:
Korngradering sjakt 1 E41, E35, E18
Page 127 and 128:
Figuren viser hvor Sørensen har ta
Page 129 and 130:
128
Page 131:
Tegnforklaring til kvartærgeologis
show all

Roligheten - Kulturarv

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?