Roligheten - Kulturarv

More documents

Recommendations

Info

Plandokumentasjon og profildokumentasjon I den metodiske innledningen ble det klargjort at plantegningene er å anse som primærdata fram for profildokumentasjonen. Det ligger flere forhold til grunn for en slik påstand, og som skal gjennomgås i det følgende. En stratigrafisk enhet som graves i plan har utgraveren kvalitativt bedre kunnskap om og kjennskap til enn en enhet skrapt fram ved rensing av profil. Graving av enheter i plan muliggjør plassering av funn i enheter og gir en sikker kontekst for funnet. Utgravingen og dokumentasjonen av sjakt 1 ble gjennomført med den single context planning for å teste og vurdere metodens egnethet i utmark på hulveg og gravhaug. Medoden måtte følges og ikke endres underveis, for å få en troverdig evaluering. Det medførte at prosjektleder måtte velge mellom å overtre tidsrammen som var satt opp for denne arkeologiske undersøkelsen eller å endre gravningsmetodikk underveis. Valget prosjektleder må stå inne for var en overskridelse av tidsforbruk mot å få en så enhetlig dokumentasjon som mulig. For hver stratigrafiske enhet som ble skilt ut i plan ble det laget et nummer med dymotape som ble festet med lange pappstift i jordmassen. Hvis enheten strakk seg inn i et profil ble dymo-tapen flyttet og plassert i profilet. Slik ble gravingen gjennomført, og i flere etapper over et samlet tidsspenn på 8 måneder. Dokumentasjon av profilene ble først gjennomført mot slutten av gravningen. Dokumentasjon av profilene ble ikke tillagt mindre vekt, eller mindre arbeidsinnsats enn plantegningene, snarere tvert i mot. Det er likevel diskrepans mellom dokumentasjon i plan og profil for visse stratigrafiske enheter. Visse enheter er dokumentert å føre ut i profilet, men er ikke å finne på profildokumentasjonen, for eksempel E28, E13. I profilene finnes og enheter som ikke lot seg forene med enhetene som var merket med numre presset i dymo-tape. Disse enhetene fikk nye numre og beskrivelse. Dokumentasjonen i plan og profil ikke stemmer helt overens og disse forholdene er ikke forsøkt skjult i rapporten. I denne rapporten er dokumentasjonen i plan gitt forrang ved presentasjon av matrisen. Diskrepans mellom matrisen og profildokumentasjonen vil skyldes de over nevnte forhold. Hva kunne vært gjort for å unngå diskrepans mellom dokumentasjon i plan og i profil? Ved fremtidige gravninger vil en måte å unngå problemet med ulik dokumentasjon i plan og profil være å dokumentere enhetenes utstrekning i profilet umiddelbart etter at enheten er gravd bort. Profilet vil da tegnes suksessivt etter som gravingen skrider frem. Da vil enhetens utstrekning i profilet være fastlagt og harmonere med avgrensningen i planet. Det vil ta mer tid der og da å dokumentere både i plan og på profil, men det vil samlet være en tidsbesparelse fordi en slipper å granske profilene i ettertid og måtte skille ut nye enheter. Det vil og være en forbedring av dokumentasjonen da den blir konsistent og gjennomført. Framgangsmåten vil antagelig kreve at det er en eller få personer involvert i profildokumentasjonen. Det er ikke noe motsetning mellom dokumentasjon av profiler og single context planning. Begge dokumentasjonsprinsipper kan utføres på en og samme graving. Det er fordeler og ulemper ved all type dokumentasjon. Det ligger i sakens natur ved at formålet med dokumentasjon er å redusere informasjonsmengde til utvalgte og håndterbare informasjonsmengder. Forsøket med å dokumentere enhetene også i plan, øker den dokumenterte informasjonsmengden, og tar noe mer tid enn om denne informasjonen ikke ble søkt innhentet. Som tilfellet var i sjakt 1, med gravhaug og hulveg viser dokumentasjon av enhetene i plan at det er mulig å plassere enhetene stratigrafisk i forhold til hverandre, og det er mulig å problematisere enhetenes tilkomst i form av handlingsrekkefølger. 59
Konklusjon Den arkeologiske undersøkelsen på <strong>Roligheten</strong> 2034/1, i Larvik kommune i Vestfold ble gjennomført i flere omganger i 1999. Det ble innhentet betydelige mengder informasjon, hvor mye er presentert i denne rapporten. I det følgende skal de skisserte problemstillingene gjennomgås og besvares så langt materialet rekker. 1. Overlagrer gravhaugen (nr 1) hulveg B? 2. Overlagrer gravhaugen (nr 1) hulveg B? 3. Overlagrer hulveg B haugfoten på gravhaug (nr 1)? Problemstillingen avspeiler en noe unyansert holdning til bruk av hulvegen, og har ikke et dynamisk syn på bruken over tid. En mer presis problemformulering ville være om gravhaugen overlagrer dokumenterbare nedslitings- eller akkumulasjonsprosesser i hulvegen. I diskusjonen omkring dette problemkomplekset er konklusjonen at nedslitingsprosessene, den nedre grenseflaten E72, har slitt seg ned i undergrunnen i sjakt 1, og at denne grenseflaten stratigrafisk er eldre enn gravhaugen. Det er også slik at massene som er akkumulert i hulvegen er yngre enn gravhaugen og disse massene overlagrer haugfoten på gravhaugen. Haugbruddet i gravhaugen har medført utkasting av masser, disse massene er nok hovedsakelig kastet ned skråningen mot vest, men flere stratigrafiske enheter i østre del av haugen er tolket å representere masser fra haugbruddet. Masser fra haugbruddet ligger stratigrafisk over masser akkumulert i hulvegen, og viser at haugbruddet har skjedd i moderne tid, antagelig i perioden 1880-1900 e.Kr. 4. Er grop (nr 2 ) primær eller sekundær i forhold til hulveg B? 5. Er grop (nr 2) resultat av masseuttak til gravhaug (nr 1)? Det er ikke lagt ned så mye ressurser på å finne ut hva gropen representerer. Gropen synes ikke å ha en direkte relasjon til hulveg B. Stratigrafisk så ligger det enheter som ligger over hulvegen og som også ligger i gropen. Dokumentasjonen av profilene i sjakt 2 gir ikke svar på problemstillingene utover at det ikke synes å være noen forbindelse mellom hulveg og grop. Med hensyn til problemstillingen om gropen kan være resultat av masseuttak til gravhaugen så synes det lite trolig. Haugkonstruksjonen er vesentlig bygd av grus og sand, massene nede i fra gropen består av siltig undergrunn. Gropen er yngre enn Hulveg C, men kan ikke direkte relateres til hulveg B, eller gravhaugen. 6. Er hulveg B og C samtidige? 7. H ar hulvegene ulike bruksfaser? Problemstillingen kunne vært besvart hvis sjakt 1 hadde blitt ført gjennom deler av hulveg C. Da steinkonstruksjonen i hulveg C ble forsvarlig bestemt og tolket som skoning for stolpe til kabelstrekk, falt en del av behovet for å føre sjakten så langt øst som inn i hulveg C. Behovet for å se Hulveg B, C og A samt eventuelt veg K i sammenheng ved en sjakt gjennom alle vegene er så absolutt tilstede. Det ble imidlertid ikke prioritert da mangel på tid og arbeidskraft satte begrensninger for hva som ville være gjennomførbart innenfor rammene av prosjektet. Hulveg B og C fører sammen mot nord, og en steinblokk ligger i planum av hulveg C og blokkerer vegen. Det er ingen slike hindringer i hulveg B. Likeledes er det påført masser i hulveg B, i hulveg C er det ikke dokumentert tilsvarende masser ved stikking med jordbor. Uten å undersøke stratigrafien i hulveg C kan ikke problemstillingen besvares. Det har vært 60
Page 1 and 2:
Arkeologisk undersøkelse av hulveg
Page 3 and 4:
Referanser ……………………
Page 5 and 6:
Landskap og kulturmiljø Landskapet
Page 7 and 8:
veger og kommunikasjon. Deres kilde
Page 9 and 10: objekter i terrenget er gitt tallnu
Page 11 and 12: Valg av metoder For å besvare prob
Page 13 and 14: gravningsmannskapet kom inn i rutin
Page 15 and 16: Fig 7. Et profilsnitt på tvers av
Page 17 and 18: Sjakt 1 Beskrivelser av stratigrafi
Page 19 and 20: Fig 10. Stratigrafisk matrise for e
Page 21 and 22: Fig 12. Sjakt 1 østprofilet med p
Page 23 and 24: Fig 14. Sjakt 1 vestprofilet med p
Page 25 and 26: Fig 17. Sjakt 1 fotografert fra øs
Page 27 and 28: Fig 18. Sjakt 2 nordprofilet med p
Page 29 and 30: Fig 20. Sjakt 2 vestprofilet med p
Page 31 and 32: Fig 23. Sjakt 2 under graving. Bild
Page 33 and 34: Fig 27. Sjakt 2 under graving. Bild
Page 35 and 36: Standard proctor Av Gunnar Moe, Tom
Page 37 and 38: Tolkning og diskusjon Det er hentet
Page 39 and 40: Haugbrudd og slitasje på haugkant
Page 41 and 42: Fig 33. Sjakt 1, plantegning med av
Page 43 and 44: Fig 35. Bildet viser F78 in-situ, l
Page 45 and 46: men kanskje helst på grunn av at h
Page 47 and 48: Gravskikk og faseinndelinger I grav
Page 49 and 50: Fig 37. Sjakt 1, E52 halvveis bortg
Page 51 and 52: Fig 39. Sjakt 2, utsnitt av nordpro
Page 53 and 54: Fig 41. Sjakt 2, E7 delvis avdekket
Page 55 and 56: Fig 43. Sjakt 1, E22 ferdig gravd.
Page 57 and 58: Spørsmålet er om massene i E22 og
Page 59: Kildekritikk Vurdering av gravings-
Page 63 and 64: haugmassene. Det etablerte seg en m
Page 65 and 66: Funnliste, Roligheten 2034/1 “Hol
Page 67 and 68: F nr Sjakt Lag nr Koordinat, niv Fu
Page 69 and 70: Sjakt 1 E 0 Avgrensing av E 0, plan
Page 71 and 72: Sjakt 1 E 4 Avgrensing av E4, plan.
Page 73 and 74: Sjakt 1 E 7 Avgrensing av E7, plan.
Page 75 and 76: Sjakt 1 E 10 Avgrensing av E10, pla
Page 109 and 110: Sjakt 1 E 48b Avgrensing av E48b, p
Page 111 and 112:
Sjakt 1 E 50 Avgrensing av E50, pla
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Sjakt 1 E 64,68,69,70 Avgrensing av
Page 119 and 120:
Kornfordelingsanalyser Vedlegg 3 11
Page 121 and 122:
Standard proctor E22 Vedlegg 3 120
Page 123 and 124:
Standard proctor E33 Vedlegg 3 122
Page 125 and 126:
Korngradering sjakt 1 E41, E35, E18
Page 127 and 128:
Figuren viser hvor Sørensen har ta
Page 129 and 130:
128
Page 131:
Tegnforklaring til kvartærgeologis
show all

Roligheten - Kulturarv

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?