Roligheten - Kulturarv

Plandokumentasjon og profildokumentasjon
I den metodiske innledningen ble det klargjort at plantegningene er å anse som primærdata
fram for profildokumentasjonen. Det ligger flere forhold til grunn for en slik påstand, og som
skal gjennomgås i det følgende.
En stratigrafisk enhet som graves i plan har utgraveren kvalitativt bedre kunnskap om og
kjennskap til enn en enhet skrapt fram ved rensing av profil. Graving av enheter i plan
muliggjør plassering av funn i enheter og gir en sikker kontekst for funnet.
Utgravingen og dokumentasjonen av sjakt 1 ble gjennomført med den single context planning
for å teste og vurdere metodens egnethet i utmark på hulveg og gravhaug. Medoden måtte
følges og ikke endres underveis, for å få en troverdig evaluering. Det medførte at
prosjektleder måtte velge mellom å overtre tidsrammen som var satt opp for denne
arkeologiske undersøkelsen eller å endre gravningsmetodikk underveis. Valget prosjektleder
må stå inne for var en overskridelse av tidsforbruk mot å få en så enhetlig dokumentasjon som
mulig. For hver stratigrafiske enhet som ble skilt ut i plan ble det laget et nummer med dymotape
som ble festet med lange pappstift i jordmassen. Hvis enheten strakk seg inn i et profil
ble dymo-tapen flyttet og plassert i profilet. Slik ble gravingen gjennomført, og i flere etapper
over et samlet tidsspenn på 8 måneder. Dokumentasjon av profilene ble først gjennomført mot
slutten av gravningen. Dokumentasjon av profilene ble ikke tillagt mindre vekt, eller mindre
arbeidsinnsats enn plantegningene, snarere tvert i mot. Det er likevel diskrepans mellom
dokumentasjon i plan og profil for visse stratigrafiske enheter. Visse enheter er dokumentert å
føre ut i profilet, men er ikke å finne på profildokumentasjonen, for eksempel E28, E13. I
profilene finnes og enheter som ikke lot seg forene med enhetene som var merket med numre
presset i dymo-tape. Disse enhetene fikk nye numre og beskrivelse. Dokumentasjonen i plan
og profil ikke stemmer helt overens og disse forholdene er ikke forsøkt skjult i rapporten. I
denne rapporten er dokumentasjonen i plan gitt forrang ved presentasjon av matrisen.
Diskrepans mellom matrisen og profildokumentasjonen vil skyldes de over nevnte forhold.
Hva kunne vært gjort for å unngå diskrepans mellom dokumentasjon i plan og i profil?
Ved fremtidige gravninger vil en måte å unngå problemet med ulik dokumentasjon i plan og
profil være å dokumentere enhetenes utstrekning i profilet umiddelbart etter at enheten er
gravd bort. Profilet vil da tegnes suksessivt etter som gravingen skrider frem. Da vil enhetens
utstrekning i profilet være fastlagt og harmonere med avgrensningen i planet. Det vil ta mer
tid der og da å dokumentere både i plan og på profil, men det vil samlet være en
tidsbesparelse fordi en slipper å granske profilene i ettertid og måtte skille ut nye enheter. Det
vil og være en forbedring av dokumentasjonen da den blir konsistent og gjennomført.
Framgangsmåten vil antagelig kreve at det er en eller få personer involvert i
profildokumentasjonen.
Det er ikke noe motsetning mellom dokumentasjon av profiler og single context planning.
Begge dokumentasjonsprinsipper kan utføres på en og samme graving. Det er fordeler og
ulemper ved all type dokumentasjon. Det ligger i sakens natur ved at formålet med
dokumentasjon er å redusere informasjonsmengde til utvalgte og håndterbare
informasjonsmengder. Forsøket med å dokumentere enhetene også i plan, øker den
dokumenterte informasjonsmengden, og tar noe mer tid enn om denne informasjonen ikke ble
søkt innhentet. Som tilfellet var i sjakt 1, med gravhaug og hulveg viser dokumentasjon av
enhetene i plan at det er mulig å plassere enhetene stratigrafisk i forhold til hverandre, og det
er mulig å problematisere enhetenes tilkomst i form av handlingsrekkefølger.
59