Roligheten - Kulturarv

Fig 39. Sjakt 2, utsnitt av nordprofil, med markering av grenseflater.
Spørsmålet er hvorledes en tolker E9, om det er resultat av akkumulasjonsprosess eller om det
er masser som er avsatt og så påvirket av nedslitings- og akkumulasjonsprosesser som følge
av ferdsel og erosjon. Erosjon transporterer og tilfører sediment, og ferdsel vil blande
sedimentet med de sedimenter som ligger i hulvegen fra før. E9 som er lys sandig slit, synes
ikke å ha blitt sterkt oppblandet, og det er mulig at E9 er blandet og delvis akkumulert slik at
innholdet i E9 dels ligger over E32. Hvis en retter søkelyset på grenseflaten mellom E9 og
E12, E13, E19 markert med lysegrønn linje, så synes forsenkningen å ligge fra og med 2
meter til og med 3,8 meter. Formen har et U-formet tverrsnitt og plasseringen sammenfaller
godt med forløpet til hulveg B. Samme forsenkning er å finne i grenselinjen mellom E7 og
E13, E19, kanskje E38. Denne grenselinjen er for en stor del markert med lyse blå linje. E12,
E13 og E 19 må være resultat av akkumulasjonsprosesser. Det er uvisst om det har vært
akkumulert andre typer sediment forut for de dokumenterte, da diss i tilfelle vil være erodert
bort. Disse massene er yngre enn E32, og dermed yngre enn gravhaugen.
I sjakt 1 tyder det på at den nedre grenseflaten E72 er eldre enn gravhaugen. Det vil si at den
nedre grenseflaten for påvirkete masser i sjakt 1 representerer hulvegen. Hulvegen kan tolkes
å ha bruksfaser eldre enn gravhaugen. Forut for påvirkning av undergrunnen må bruken av
hulvegen hatt bruksfase(r) som ikke lar seg dokumentere.
I sjakt 2 kan det se ut til at undergrunnen også er påvirket, og at nedre grenseflate for
påvirkete går mellom undergrunnen og en stratigrafisk enhet E9 som kan være tilført noe
sandholdig masse som er blandet ved tråkking. Hulvegen representeres trolig ikke av denne
grenseflaten, en av grenseflaten som skiller E9 fra enhetene er akkumulert over. I sjakt 2 kan
det derfor ikke avgjøres om hulvegen har vært i bruk forut for gravhaugen eller ei. Hulveg B
har et forløp som fører bort fra haugkanten i sjakt 2. Dokumentasjonen av sørprofilet i sjakt 2
understøtter disse synspunkter, da det synes vanskelig å knytte stratigrafien til noen U-formete
grenseflater, med unntak av grenseflaten som skiller E7 fra de stratigrafiske enhetene E7
overlagrer.
50