Roligheten - Kulturarv

More documents

Recommendations

Info

Hvilke funn ble dokumentert i E22 og E7 og i feltet for prøvetaking av standard proctor? Sjakt 1 E22 F61 trekull F62 jernfragment F63 jernfragment F64 jernfragment F66 jernfragment Sjakt 2 E7 F49 jernfragment F53 jernfragment St.proct. E22 F122 jernfragment Ingen av jernfragmentene kunne identifiseres å tilhøre en bestemt gjenstandskategori. Til det var deres korroderte tilstand kommet for langt. Fragmentene kjennetegnes som rustklumper på opp til 3 cm i tverrmål. Ingen av klumpene er røntgenfotografert ennå. Det er imidlertid påfallende hvor enhetlig funnmaterialet fra E22 og E7 er. Det er ingen andre funnposter knyttet til enhetene. For øvrig er det gjort fire funn av jern ved utgravingen: Sjakt 1: F2, spikre, funnet i E1. F8, firkantet vridd og bøyd jernstykke, samlet 5,5 cm i lengde, funnet i E74. Sjakt 2: F10, fire fragmenter, ett fragment tynt med bølget form, funnet i E5. F25, kraftig korrodert jernklump, funnet i E5. F25 er samme type jernfragment som de som stammer fra E22 og E7, og E5 i sjakt 2 ligger over L7, uten at det med sikkerhet kan hevdes at enhetene har samme funksjon eller har tilkommet på samme måte. Fig 45. Sjakt 1, distribusjon av jernfragmenter i E22. 55
Spørsmålet er om massene i E22 og E7 er påført eller avsatt ved erosjon. For å få en kvalitativ bedømming av dette forhold så ble førsteamanuensis og kvartærgeolog ved Rolf Sørensen Institutt for jord- og vannfag., NLH, Ås, Rolf Sørensen forespurt om han ville befare profilene og ta ut prøver av massene. Sørensen ønsket å delta i forskningen omkring hulveger med sin geologiske ekspertise. Sørensen vil publisere egen rapport om sine sedimentologiske analyser fra fire hulveglokaliteter i Vestfold, herunder data fra denne lokaliteten (Sørensen 2000). I denne rapporten gjengis noe rådata fra Sørensens arbeid (vedlegg 3). Ved befaring av lokaliteten og gjennom prøvetaking av sediment fra henholdsvis E22 og E7 konkluderte Sørensen entydig med følgende sitat: "Laget består av dårlig sortert sediment som er praktisk talt identiske med diamiktons* i moreneryggen nordenfor (*flyte-morene). Laget viser ingen tegn til vanntransport og må ha kommet på plass ved andre prosesser -, f.eks. "veiforbedringsmateriale" (Rolf Sørensen 18.11.1999). Sørensens konklusjon baseres på førstehånds kjennskap til området, da en av hans referanselokaliteter for arbeidet med kvartærgeologien i Vestfold er massetaket 250 meter nord for utgravningslokaliteten. Ved befaringen ble også nedslagsfelt for vann vurdert, og funnet helt utilstrekkelig for å kunne transportere annet enn fine sedimenter. Hulveg B ligger mindre enn 10 meter fra erosjonskanten ned til elva Lågen, og har dermed minimalt nedslagsfelt for vann i vest. Umiddelbart øst for hulveg B, kun adskilt av en rygg ligger hulveg C. Hypotetisk sett kan hulveg C være yngre enn hulveg B, og således kan nedslagsfeltet for vann være litt større enn 5 meter mot øst, men få meter mot øst ligger hulveg A, som også hypotetisk sett kan være yngre enn hulveg B. Ved hulveg A heller imidlertid terrenget også noe mot sørøst, noe som vil føre til at vannet ikke vil bli ført mot hulveg B. Nedslagsfeltet mot nord avgrenses ved at hulveg B og C løper sammen og dreier av mot vest (se figur 4). Ved stikking med jordbor i hulveg B treffes den grus og steinrike massen oppover og nedover hulvegen. Ved komparativ stikking i hulveg A er ikke slike masser registret med jordboret. Prøvestikkingen kan støtte opp om tolkningen av E22, E7 som påført masse. Ytterligere støtte for denne tolkningen kan hentes fra de tekniske undersøkelsene ved bruk av standard proctor. Standard proctor, tolkning og vurdering Av Gunnar Moe, Tom Skarre og Terje Gansum Data fra prøvetakingen er allerede presentert. Tolkningene av dataene ble gjort i fellesskap. Det er helt nødvendig å tolke dataene i samarbeid med fagfolk som har god kjennskap til metodikken. Det høye Cu-tallet for E22 ble lagt merke til. Det indikerer god bæreevne. Massens har evne til å ta opp vann, og vannmengden være høy uten at massen blir ustabil. I tillegg til å tåle mye vann drener massen godt, og vil således transportere bort vann som kan svekke stabiliteten. Prøvene av undergrunnen (sjakt 1:E33, sjakt 2 E48) viste at massen var ømfintlig for vann og drenerer dårlig. En direkte eksponering av massen for nedbør ville føre til at underlaget vil miste stabilitet og bæreevne. Derimot har massen både bæreevne og stabilitet hvis den ikke utsettes direkte for vann. Kvaliteten ved E33 som vegunderlag kommer først til sin rett når massen fra E22 ligger over. E33 har da gode fraksjoner. Det er E22 som framkaller kvaliteten ved E33 som underlag for veg. 56
Page 1 and 2:
Arkeologisk undersøkelse av hulveg
Page 3 and 4:
Referanser ……………………
Page 5 and 6: Landskap og kulturmiljø Landskapet
Page 7 and 8: veger og kommunikasjon. Deres kilde
Page 9 and 10: objekter i terrenget er gitt tallnu
Page 11 and 12: Valg av metoder For å besvare prob
Page 13 and 14: gravningsmannskapet kom inn i rutin
Page 15 and 16: Fig 7. Et profilsnitt på tvers av
Page 17 and 18: Sjakt 1 Beskrivelser av stratigrafi
Page 19 and 20: Fig 10. Stratigrafisk matrise for e
Page 21 and 22: Fig 12. Sjakt 1 østprofilet med p
Page 23 and 24: Fig 14. Sjakt 1 vestprofilet med p
Page 25 and 26: Fig 17. Sjakt 1 fotografert fra øs
Page 27 and 28: Fig 18. Sjakt 2 nordprofilet med p
Page 29 and 30: Fig 20. Sjakt 2 vestprofilet med p
Page 31 and 32: Fig 23. Sjakt 2 under graving. Bild
Page 33 and 34: Fig 27. Sjakt 2 under graving. Bild
Page 35 and 36: Standard proctor Av Gunnar Moe, Tom
Page 37 and 38: Tolkning og diskusjon Det er hentet
Page 39 and 40: Haugbrudd og slitasje på haugkant
Page 41 and 42: Fig 33. Sjakt 1, plantegning med av
Page 43 and 44: Fig 35. Bildet viser F78 in-situ, l
Page 45 and 46: men kanskje helst på grunn av at h
Page 47 and 48: Gravskikk og faseinndelinger I grav
Page 49 and 50: Fig 37. Sjakt 1, E52 halvveis bortg
Page 51 and 52: Fig 39. Sjakt 2, utsnitt av nordpro
Page 53 and 54: Fig 41. Sjakt 2, E7 delvis avdekket
Page 55: Fig 43. Sjakt 1, E22 ferdig gravd.
Page 59 and 60: Kildekritikk Vurdering av gravings-
Page 61 and 62: Konklusjon Den arkeologiske unders
Page 63 and 64: haugmassene. Det etablerte seg en m
Page 65 and 66: Funnliste, Roligheten 2034/1 “Hol
Page 67 and 68: F nr Sjakt Lag nr Koordinat, niv Fu
Page 69 and 70: Sjakt 1 E 0 Avgrensing av E 0, plan
Page 71 and 72: Sjakt 1 E 4 Avgrensing av E4, plan.
Page 73 and 74: Sjakt 1 E 7 Avgrensing av E7, plan.
Page 75 and 76: Sjakt 1 E 10 Avgrensing av E10, pla
Page 107 and 108:
Sjakt 1 E 47 Avgrensing av E47, pla
Page 109 and 110:
Sjakt 1 E 48b Avgrensing av E48b, p
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Sjakt 1 E 64,68,69,70 Avgrensing av
Page 119 and 120:
Kornfordelingsanalyser Vedlegg 3 11
Page 121 and 122:
Standard proctor E22 Vedlegg 3 120
Page 123 and 124:
Standard proctor E33 Vedlegg 3 122
Page 125 and 126:
Korngradering sjakt 1 E41, E35, E18
Page 127 and 128:
Figuren viser hvor Sørensen har ta
Page 129 and 130:
128
Page 131:
Tegnforklaring til kvartærgeologis
show all

Roligheten - Kulturarv

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?