Roligheten - Kulturarv

More documents

Recommendations

Info

mulig å bruke hulveg B lenger enn hulveg C, som er blokkert av stein og effektivt satt ut av bruk ved graving av gropen. Hulveg B har dokumenterbare bruksfaser. Første fase hvor hulvegen blir dannet kan ikke dokumenteres, bare deduseres fra grunnlagsmaterialet. Nedslitingsprosesser har ført til at hulvegen har tegnet seg i grunnen, og til slutt slitt seg ned til det som i rapporten er omtalt som nedre grenseflate for påvirkete masser, E72. Prosessene som har ført til slik slitasje lar seg ikke dokumentere direkte, da massene er erodert bort. Det er påført masser i hulveg B som direkte viser til en bruksfase. Funn av jern i form av rustklumper viser at massene er blitt benyttet som forsterkningslag i en periode hvor jern var vanlig. Funnene av rustklumpene kan indikere at denne bruksfasen har kommet til i en periode hvor hester var skodd. Det påførte forsterkningslaget i hulveg B har gjort det mulig å kjøre med hest og kjerre i vegen. I løpet av 1800-tallet blir gjenstander av glass og del av krittpipe blandet med masser som overlagrer hulveg B og det omtalte forsterkningslaget, (E22 sjakt 1 og E7 i sjakt 2). Lite tyder på at hulvegen er benyttet etter at masser overlagret forsterkningslaget. En datering av forsterkningslaget foreligger ikke. Det er ikke mulig å bestemme vegens bruksfunksjon så presist at de påførte massene utelukkende kan settes i sammenheng med økt bruk av vogner og kjerrer. Massene kan være påført også for riding, og uten entydig sammenheng med bruk av hjulredskap. Fra skriftlige kilder vet vi at vegen ned til fergestedet Holagropa var kjørbar med vogn fra 1685 (Nielsen 1877, Nielsen 1999). Det er imidlertid ugjørlig å koble den skriftlige kilden til en av vegene det er spor av i terrenget. En konklusjon som kan trekkes etter den arkeologiske undersøkelsen er at hulveger kan bære spor etter vegarbeid. Akkumulasjonsprosesser i hulveger kan være påført av mennesker, og i dette tilfellet viser materialet av massene er påført som et forsterkningslag med god bæreevne. 8. Kan gravingen kaste lys over gravhaugens konstruksjon? Bruk av single context planning viste seg som en egnet metodisk redskap i undersøkelse av hulveg og gravhaug. Gravkonstruksjonen er dokumentert på en måte som gjør det mulig å analysere haugkonstruksjonen fra flere perspektiver enn kun ved profiltegning. Funnene fra de stratigrafiske enhetene lar seg problematisere og diskutere. Det synes som om metodikken fanger opp dokumentasjon omkring gravskikk. Deponering av jord som arkeologisk kildemateriale fremhever sider ved gravkonstruksjoner som er uavhengig av gjenstander, men som kan settes i relasjon og sammenheng med gjenstander. Dokumentasjonen utdyper sider ved gravskikk, og er ikke et spørsmål om enten eller, men heller et spørsmål om både plan- og profil dokumentasjon for de stratigrafiske enhetene. Det er skissert to alternative faseinndelinger i haugbyggeriet. Den faseinndelingen som synes å forklare flest forhold mellom de stratigrafiske enhetene er en ni-delt fasedeling. Undergrunnen fjernes på stedet hvor haugen reises. På undergrunnens overflate blir det deponert littiske artefakter, og det blir laget en nedskjæring i undergrunnen som i nordøstre ende var omkranset av tre små stolper. Det påføres masser antagelig inndelt i soner elle sektorer, og en delvis kantkjede blir plassert. Funnintensiteten for littisk materiale avtar oppover i haugkonstruksjonen, mens funnintensiteten for brente øker mot toppen av gravhaugen, slik den ble bygd. Mengden trekull synes å være relativt konstant i haugmassene. Da de som bygde gravhaugen anså seg for å være ferdige med den var konstruksjonen rund eller oval med lav hvelvet profil og med en ikke-sluttet kantkjede som var skjult av 61
haugmassene. Det etablerte seg en markflate. Markflaten ble brutt ved haugbruddet og masser fra haugbruddet ble kastet ut og overlagret deler av haugen og hulvegen. Evalueringen av denne gravings- og dokumentasjons metodikken peker på at medoden øker tidsforbruk i felt og i etterarbeidet. En av årsakene er at dokumentasjonsmengden øker, men tidsforbruket er også avhengig av feltpersonalets gravningserfaring og kjennskapen til metoden. Gravingen på <strong>Roligheten</strong> tok lenger tid enn planlagt, da stratigrafien var mer komplisert enn forutsatt, feltpersonalet hadde relativt lite felterfaring og prosjektleder var mesteparten av tiden eneste som hadde gravd og dokumentert etter denne metoden tidligere. I tillegg valgte prosjektleder å ikke endre gravings- og dokumentasjonsmetodikk underveis, for om mulig å spare inn tid. Dokumentasjonen har noen svakheter som er påpekt i et eget kapittel om kildekritikk. Det synes å være mye å hente ved fremtidig graving hvis en graver og dokumenterer etter single context planning også på konstruksjoner i utmark. 62
Page 1 and 2:
Arkeologisk undersøkelse av hulveg
Page 3 and 4:
Referanser ……………………
Page 5 and 6:
Landskap og kulturmiljø Landskapet
Page 7 and 8:
veger og kommunikasjon. Deres kilde
Page 9 and 10:
objekter i terrenget er gitt tallnu
Page 11 and 12: Valg av metoder For å besvare prob
Page 13 and 14: gravningsmannskapet kom inn i rutin
Page 15 and 16: Fig 7. Et profilsnitt på tvers av
Page 17 and 18: Sjakt 1 Beskrivelser av stratigrafi
Page 19 and 20: Fig 10. Stratigrafisk matrise for e
Page 21 and 22: Fig 12. Sjakt 1 østprofilet med p
Page 23 and 24: Fig 14. Sjakt 1 vestprofilet med p
Page 25 and 26: Fig 17. Sjakt 1 fotografert fra øs
Page 27 and 28: Fig 18. Sjakt 2 nordprofilet med p
Page 29 and 30: Fig 20. Sjakt 2 vestprofilet med p
Page 31 and 32: Fig 23. Sjakt 2 under graving. Bild
Page 33 and 34: Fig 27. Sjakt 2 under graving. Bild
Page 35 and 36: Standard proctor Av Gunnar Moe, Tom
Page 37 and 38: Tolkning og diskusjon Det er hentet
Page 39 and 40: Haugbrudd og slitasje på haugkant
Page 41 and 42: Fig 33. Sjakt 1, plantegning med av
Page 43 and 44: Fig 35. Bildet viser F78 in-situ, l
Page 45 and 46: men kanskje helst på grunn av at h
Page 47 and 48: Gravskikk og faseinndelinger I grav
Page 49 and 50: Fig 37. Sjakt 1, E52 halvveis bortg
Page 51 and 52: Fig 39. Sjakt 2, utsnitt av nordpro
Page 53 and 54: Fig 41. Sjakt 2, E7 delvis avdekket
Page 55 and 56: Fig 43. Sjakt 1, E22 ferdig gravd.
Page 57 and 58: Spørsmålet er om massene i E22 og
Page 59 and 60: Kildekritikk Vurdering av gravings-
Page 61: Konklusjon Den arkeologiske unders
Page 65 and 66: Funnliste, Roligheten 2034/1 “Hol
Page 67 and 68: F nr Sjakt Lag nr Koordinat, niv Fu
Page 69 and 70: Sjakt 1 E 0 Avgrensing av E 0, plan
Page 71 and 72: Sjakt 1 E 4 Avgrensing av E4, plan.
Page 73 and 74: Sjakt 1 E 7 Avgrensing av E7, plan.
Page 75 and 76: Sjakt 1 E 10 Avgrensing av E10, pla
Page 109 and 110: Sjakt 1 E 48b Avgrensing av E48b, p
Page 113 and 114:
Sjakt 1 E 52 Avgrensing av E52, pla
Page 115 and 116:
Sjakt 1 E 54 Avgrensing av E54, pla
Page 117 and 118:
Sjakt 1 E 64,68,69,70 Avgrensing av
Page 119 and 120:
Kornfordelingsanalyser Vedlegg 3 11
Page 121 and 122:
Standard proctor E22 Vedlegg 3 120
Page 123 and 124:
Standard proctor E33 Vedlegg 3 122
Page 125 and 126:
Korngradering sjakt 1 E41, E35, E18
Page 127 and 128:
Figuren viser hvor Sørensen har ta
Page 129 and 130:
128
Page 131:
Tegnforklaring til kvartærgeologis
show all

Roligheten - Kulturarv

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?