Roligheten - Kulturarv

Spørsmålet er om massene i E22 og E7 er påført eller avsatt ved erosjon. For å få en kvalitativ
bedømming av dette forhold så ble førsteamanuensis og kvartærgeolog ved Rolf Sørensen
Institutt for jord- og vannfag., NLH, Ås, Rolf Sørensen forespurt om han ville befare profilene
og ta ut prøver av massene. Sørensen ønsket å delta i forskningen omkring hulveger med sin
geologiske ekspertise. Sørensen vil publisere egen rapport om sine sedimentologiske analyser
fra fire hulveglokaliteter i Vestfold, herunder data fra denne lokaliteten (Sørensen 2000). I
denne rapporten gjengis noe rådata fra Sørensens arbeid (vedlegg 3).
Ved befaring av lokaliteten og gjennom prøvetaking av sediment fra henholdsvis E22 og E7
konkluderte Sørensen entydig med følgende sitat:
"Laget består av dårlig sortert sediment som er praktisk talt identiske med diamiktons* i
moreneryggen nordenfor (*flyte-morene). Laget viser ingen tegn til vanntransport og må ha
kommet på plass ved andre prosesser -, f.eks. "veiforbedringsmateriale" (Rolf Sørensen
18.11.1999).
Sørensens konklusjon baseres på førstehånds kjennskap til området, da en av hans
referanselokaliteter for arbeidet med kvartærgeologien i Vestfold er massetaket 250 meter
nord for utgravningslokaliteten. Ved befaringen ble også nedslagsfelt for vann vurdert, og
funnet helt utilstrekkelig for å kunne transportere annet enn fine sedimenter. Hulveg B ligger
mindre enn 10 meter fra erosjonskanten ned til elva Lågen, og har dermed minimalt
nedslagsfelt for vann i vest. Umiddelbart øst for hulveg B, kun adskilt av en rygg ligger
hulveg C. Hypotetisk sett kan hulveg C være yngre enn hulveg B, og således kan
nedslagsfeltet for vann være litt større enn 5 meter mot øst, men få meter mot øst ligger
hulveg A, som også hypotetisk sett kan være yngre enn hulveg B. Ved hulveg A heller
imidlertid terrenget også noe mot sørøst, noe som vil føre til at vannet ikke vil bli ført mot
hulveg B. Nedslagsfeltet mot nord avgrenses ved at hulveg B og C løper sammen og dreier av
mot vest (se figur 4).
Ved stikking med jordbor i hulveg B treffes den grus og steinrike massen oppover og nedover
hulvegen. Ved komparativ stikking i hulveg A er ikke slike masser registret med jordboret.
Prøvestikkingen kan støtte opp om tolkningen av E22, E7 som påført masse. Ytterligere støtte
for denne tolkningen kan hentes fra de tekniske undersøkelsene ved bruk av standard proctor.
Standard proctor, tolkning og vurdering
Av Gunnar Moe, Tom Skarre og Terje Gansum
Data fra prøvetakingen er allerede presentert. Tolkningene av dataene ble gjort i fellesskap.
Det er helt nødvendig å tolke dataene i samarbeid med fagfolk som har god kjennskap til
metodikken. Det høye Cu-tallet for E22 ble lagt merke til. Det indikerer god bæreevne.
Massens har evne til å ta opp vann, og vannmengden være høy uten at massen blir ustabil. I
tillegg til å tåle mye vann drener massen godt, og vil således transportere bort vann som kan
svekke stabiliteten.
Prøvene av undergrunnen (sjakt 1:E33, sjakt 2 E48) viste at massen var ømfintlig for vann og
drenerer dårlig. En direkte eksponering av massen for nedbør ville føre til at underlaget vil
miste stabilitet og bæreevne. Derimot har massen både bæreevne og stabilitet hvis den ikke
utsettes direkte for vann. Kvaliteten ved E33 som vegunderlag kommer først til sin rett når
massen fra E22 ligger over. E33 har da gode fraksjoner. Det er E22 som framkaller kvaliteten
ved E33 som underlag for veg.
56