1-2013 - Landslaget drama i skolen

• f a g f e l l e v u r d e r ta r t i k k e l •
sykepleieutøvelse handler ikke kun om utførelse
av tekniske ferdigheter, men også
om intuisjon, tilstedeværelse og medmenneskelighet,
noe neste studentsitat viser:
/…/ praksisen virker ikke så ”skummel” lengre
da jeg nå er mer forberedt på hva som
kan komme til å møte meg i praksis…og hva
jeg kan lære der. Det var ikke bare spørsmål
om anatomi, fysiologi og sykdomslære, også
etikk og kommunikasjon mellom pleier og
pasient ble det fokusert på (evalueringsskjema,
2009, student nr 5).
rollespillet har altså fremmet etiske og
kommunikative aspekter i sykepleieutøvelsen
for denne studenten. det ser ut til at
når schön’s begrep om intuisjon, viten og
erfaring innlemmes i rollespillene kobles
fiksjon og virkelighet sammen og skaper
grobunn for læring for studenten. rollebyttet
som oppstår gir studenten mulighet for
å oppdage «/…/ noe jeg ikke har tenkt på
før» (informant nr. 10) og gir studenten et
utvidet perspektiv på den virkelighet han/
hun skal møte etter endt studie.
skole for livet og skole for døden. for å
utdype disse funnene der studentene forteller
at rollespill bidrar til å hjelpe dem
med å forberede seg på praksis, vil vi vise
til nikolai frederik severin grundtvig
(walstad 2006). han hevdet at kunnskap
som tok avstand fra det nærværende, sansende
og følende livet var en skole som underkuet
elevene, det var en skole han kalte
’skole for døden’ eller ’den sorte skole’
i motsetning til ’skole for livet’ som var
en skole der skolens innhold er livet selv
(walstad 2006). I skolen for livet var det
viktig for elever og lærere å kunne dele
livserfaringer og historiske erfaringer med
hverandre, for på den måten å vinne innsikt
i livet (walstad 2006, s.108-114).
det å anvende studenters egne fortellinger
i undervisning, handler om ’skolen for livet’,
slik vi ser det, der studentene øves i å
kombinere fagkunnskap, etisk holdning og
handling. kunstens fokus blir da utvikling
og kommunikasjon gjennom sanser, der det
emosjonelle, tanker og kropp er i et interaktivt
estetisk samspill. vi ser at det å anvende
studentenes erfarte fortellinger både under
[ drama & helse
tema ]
forberedelse av rollespill, i rollespillet, for så
i etterkant også å reflektere over spillet, gir
studentene en dypere forståelse og innsikt i
den opprinnelige fortellingen:
/…/ jeg lærte utrolig mye av å skrive pasientfortellingen.
Det fikk meg til å reflektere over
hvordan jeg hadde pleiet denne pasienten, og
jeg lærte å tenke over hvorfor man gjorde de
tingene man gjorde /…/ Situasjonen pasienten
var i var egentlig mer kompleks enn jeg
først hadde opplevd at den var /…/Landskapet
åpnet seg (loggbok, 2009, student nr 13).
at pasientbildet er mer kompleks enn studentene
først hadde forestilt seg, ble tydeligere
for studentene gjennom rollespillet,
der ’her – og – nå – opplevelsen’ i spillet, og
den mer fjerne ’der – og – da’ opplevelsen
fra praksisfeltet, ble knyttet sammen. dette
gjenspeiler drama-/teaterfagets pedagogiske
prinsipp gjennom fiksjonens univers
og teatralitetens mulighet (Bolton 1979). en
student utdyper at:
/…/ da jeg var i pasientrollen fikk jeg føle på
hvordan det var å være pasient i denne situasjonen.
Jeg hadde ikke tidligere tenkt over
hvor hjelpeløs en kan føle seg når en ligger
der syk i sengen. Jeg ble også veldig oppmerksom
på håndlaget til de andre studentene, og
hva de informerte meg om (loggbok, 2009,
student nr 2).
studentene lærer mye på det mellommenneskelige
plan gjennom iscenesettelsene.
I helse – og sosialutdanningene
står personlig vekst og utvikling sentralt,
noe som pressiseres i utdanningsmålene
(kunnskapsdepartementet 2008). skal vi
nå disse målene viser denne studien at
man bør følge grundtvigs ønske om en
’skole for livet’.
oppsummering av funnene. vi vil hevde
på bakgrunn av våre erfaringer fra fouprosjektet
presentert i artikkelen at anvendt
teater kan bidra til en grundtvigs utvikling
og vekst i helse- sosialfagutdanningene.
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
studien vår viser:
• at rollespill er med å bevisstgjøre studentene
på at situasjonene pasientene
befinner seg i, er mer mangefasetterte
enn noen av studentene på forhånd
hadde sett for seg
• at gjennom rollespill kan aktørene tilegne
seg et personlig reflektert og kritisk forhold
til kunnskap og erfaring
• at opplevelser de mer erfarne studentene
hadde ervervet seg, gjennom rollespillene
ble omdannet til meningsfull erfaring
• at de mindre erfarne studentene opplevde
at forståelsen for praksisen ble større
gjennom rollespilldialogen
• at både de ferske - og de erfarne studentene
kan prøve ut sine holdninger og
sin forståelse av kunnskap, og den kan
korrigeres og veiledes gjennom rollespill
• at lærerne gjennom rollespillsmetodikk
kan oppdage manglende kunnskaper,
ferdigheter og holdninger hos begge
studentgrupper og hos seg selv
• at studenter og lærere gjensidig kan
hjelpe og rettlede hverandre mot en
bedre yrkesutøvelse i et hermeneutisk
perspektiv gjennom refleksjonsdialoger
og rollespill
• at rollespillet bidrar til helhetlig utvikling
av studentenes handlingskompetanse,
planleggingskompetanse og
kritiske refleksjonskompetanse.
Takk: Vi vil takke Professor Kari Martinsen
for hjelp til filosofisk refleksjon som forskere
og lærere.
17. kari martinsen hadde et innlegg på forskningsseminaret «omsorgens grunnlag, fenomener og vilkår» 7- 8. april 2011 som inspirerte til videre lesning
referanser
altern, j. & Bjørk, i. (2006). studentenes
læring av praktiske ferdigheter i modellavdeling
og klinikken; en utforskende
studie. vård i norden, 26, 25 -30.
alvsvåg, h. (2007). læring av sykepleie –
gjennom personlige og profesjonelle
erfaringer. 1: engasjement og læring.
fagperspektiver på sykepleie.
alvsvåg, h. og førland, o. (red.) oslo:
akribe, s.205-33.
alvsvåg, h. (2010). på sporet av et dannet
helsevesen. om nære pårørende
og pasienters møte med helsevesenet.
oslo: akribe.
Benner, p. (2000). fra novice til ekspert.
københavn: munksgaard.
Benner, p., sutphen, m., leonard, v. &
day, l. (2010). å utdanne sykepleiere.
behov for radikale endringer.
oslo: akribe.
Boal, a. (2008). theatre of the oppressed,
london: pluto.
Bolton, g.m. (1979). innsikt gjennom
drama. drammen: dreyer.
Bremner, mn., aduddell, k., Bennett, dn.
& vangeest, jB. (2006). the use of human
patient simulators. best practices
with novice nursing students. nurse
educator, 31, 170- 4.
Christoffersen, ee. (2007). “teatralitet,
teatralsk, teatralisering”. peripeti:
århus: werks offset.
denzin, nk. (2003). performance ethnography.
critical pedagogy and the
politics of culture. united states of
america: sage publications.
dewey, j. (2005). art as experience. new
york: berkley publishing group.
ekeBergh, m., lepp, m. & dahlBerg, k.
(2004). reflective learning with drama
in nursing education - a swedish attempt
to overcome the theory praxis gap. nurse
education today. 24(8), 622-628.
ekeBergh, m. (2009). developing a
didactic method that emphasizes lifeworld
as a basis for learning. reflective
practice, 10, 51-63.
engelsrud, g., heggen, k. & solvoll,
Ba. (2005). forskererfaringer og refleksjon
basert på utvalgte situasjoner
fra feltforskning i sykehus. norsk
tidsskrift for sykepleieforskning, 1, 3-14.
fagerland, t. (2005). å tenke skriftlig
over fortellinger fra praksis. nordisk
tidsskrift for helseforskning, 1, 1-12.
fauske, h., kollstad, m., nilsen, s.,
nygren, p. & skårderud, f. (2006). utakter-
om helse og sosialfaglig kompetanse
i utdanning og praksis. oslo:
gyldendal akademisk.
flateland, s. m. (2009). refleksjonsgrupper
i praksis- sykepleierstudenter,
kontaktsykepleiere og lærer.
norsk tidsskrift for sykepleieforskning,
11, 23-29.
fossland, t. & thorsen, k. (2010). livshistorier
i teori og praksis. bergen: fagbokforlaget.
[ drama & helse
tema ]
gadamer, h. g. (1995). the relevance of
the beautiful - and other essays. cambridge:
cambridge university press.
gürgens, r. & ramsdal, g. (2006). fra
mottaker til deltaker- å skape felles
kommunikasjonsopplevelser hos
fremtidige helse- og sosialarbeidere.
uniped, 29, 13-22.
johansen, o. & saur, e. (2010). teater
som dannelsesarena for helse – og
sosialarbeidere. uniped.
kunnskapsdepartementet (2008).
rammeplan for sykepleierutdanning.
oslo 25.januar 2008.
kvale, s. & Brinkmann, s. (2009). det
kvalitative forskningsintervju. oslo:
gyldendal akademisk.
levett - jones t.l. (2007). facilitating
reflective practice and self- assessment
of competence throug the use of narratives.
nurse education practice, 7, 112- 9.
lepp, m., aBdalrahim, m.s., halaBi, j.o.,
olausson, s., & suserud, B-o. learning
through drama in the field of global
nursing. applied theatre research;
2011; nr 12, article 5.
lindseth, a. (2004). dannelsessnobbismen:
et misforstått dannelsesideal i
høyere utdanning. uniped, 27, 66-9.
lindseth, a. (2009). dannelsens plass i
profesjonsutdanninger. innstilling
fra dannelsesutvalget for høyere utdanning.
kunnskap og dannelse foran
et nytt århundre, 21-8.
løgstrup, k.e. (1961). kunst og etikk.
københavn: gyldendal.
molander, B. (1996). kunskap i handling.
göteborg: daidalos.
morgan, r. (2006). using clinical skills
laboratories to promote theory –
practice integration during first practice
placement: an irish perspective.
journal of clinical nursing,15, 155-61.
mæhre, k.s & storli s.l. (2011). refleksjonsgrupper
for sykepleierstudenter
i klinisk praksis. en læringsarena
for dannelse mellom teori – og
praksisfelt. nordisk tidsskrift for
helseforskning, 1, 91-107.
mæhre, k.s. & vestly, s. (2012). om å være
i bevegelse mot en profesjonell fagutøvelse.
uniped, 1, 62-74.
neelands, j. & goode, t. (2004). structuring
drama work a handbook of available
forms in theatre and drama. united
kingdom: cambridge university press.
niCholson, h. (2005). applied theatre:
the gift of drama. london: palgrave
mcmillan.
niCholson, h. (2009). theatre & education.
london: palgrave mcmillan.
nygård, r. (1993). aktør eller brikke.
oslo: cappelen.
ramsdal, g. & gürgens, r. (2005).
”forumteater - metode til kommunikativt
selvforsvar", spesialpædagogik, 2.
ramsdal, g. & gjærum, r. g. (2010). ”teatral
relasjonsbygging skaper problemløsning
i virkelighetens verden”.
uniped, 1, 5-24.
rasmussen, B. (2011). “the ‘good enough’
drama: reinterpreting constructivist
aesthetics and epistemology in drama
education”. research in drama education:
the journal of applied theatre
and performance, 15, 529- 46.
rystedt, h. (2002). bridging practices
– simulations in education for healthcare
professions. gøteborg: acta universitatis
gothoburgensis.
sChön, d.a. (1991). the reflective turn:
case studies in and on educational
practice. new york: columbia university:
teachers press.
skår, r. (2007). praksis- en læringsarena
som engasjerer. i: engasjement og
læring. fagperspektiver på sykepleie.
alvsvåg h, førland o. (red.) oslo:
akribe, s. 101-17.
sæBø, a.B. (1998). drama – et kunstfag.
den kunstfaglige dramaprosessen i
undervisning, læring og erkjennelse.
otta:tano aschehoug.
sæBø, a.B. (2011). “the relationship
between the individual and the collective
learning process in drama”.
schonmann s. (eds) key concepts in
theatre/drama education, rotterdam:
sense publishers.
taylor, p. (2003). applied theatre.
portsmouth: heinemann.
terman, k.a. (2007). clinical simulation
laboratories and the clinical nurse
specialist. information technology and
the clinical nurse specialist. 21, 66-7.
trolie, t. (2005). skuespillerkunst i kontekst:
en skisse til vitenskapsteoretisk
praksis. oslo: høyskoleforlaget.
walstad, p.h. (2006). ”dannelse og duelighed
for livet” dannelse og yrkesutdanning
i den grundtvigske tradisjon. ntnu.
wellard, s.j, woolf, r., & gleeson l.
(2007). exploring the use of clinical
laboratories in undergrate nursing
programs in regional australia. int j
nurs educ scholarsh, 4.
wellard, s.j, solvoll, B.a. & heggen,
k.m. (2008). picture of norwegian clinical
learning laboratories for undergraduate
nursing students. nurse
educ pract.
østerBerg, d. (1996). sosial filosofi.
oslo: gyldendal.
http://www.dramanetwork.eu/key_
results.html lastet ned 28.02.2011.
18 dr a m a n r .o2 . 01 _ 2 013 o12
dr a m a n r . 01 _ 2 013 19
• f a g f e l l e v u r d e r ta r t i k k e l •