Moelven har et

noen som må bestemme, og Lillandt
gjør det hvis det er nødvendig.
VI HADDE forestilt oss høvdingen i
skogs-Finland som en annen. Helst en
med dobbeltspent grådress og Rollexklokke.
Det passer ikke på Lillandt.
Kanskje har det sammenheng med hans
bakgrunn. Han er gårdbruker og skogseier
- og selv om en av sønnene nå har
overtatt gården med 700 griser og 850
dekar jord og 200 hektar skog, er han
seg sitt opphav bevisst. Han er runnen
av finsk bondeætt og er stolt av det.
Bondens måte å tenke og agere på preger
ham. - Det gjelder å forvalte gården
slik at neste generasjon kan overta den
i litt bedre stand enn det jeg selv gjorde.
Denne forvaltertanken kan overføres
både til skogsnæringen og til skogsindustrien.
Vi skal stelle oss slik at de
som overtar etter oss, overtar noe som
er bedre enn da vi selv begynte, sier
Lillandt.
“De som jobber i
Moelven må synes
det er morsomt å
jobbe der”
Runar Lilllandt vet å sette pris på gode
kollegaer.
LILLANDT ER leder av bedriftsforsamlingen
i Moelven Industrier ASA.
Der representerer han de finske eierinteressene
som har om lag 60 prosent av
aksjene i Moelven. - Kombinasjonen
Finnforest og Moelven er bra dersom vi
lykkes med å utnytte de sterke sidene i
begge selskapene. Finnforest har for
eksempel et vel utbygd markedsapparat
i Europa som Moelven kan dra nytte av,
mens Moelvens sterke posisjon i det
skandinaviske hjemmemarkedet er til
fordel for Finnforest. Ved å ha sin styrke
i ulike markeder blir de to mindre
sårbare for sterke konjunktursvigninger.
Jeg er også sikker på at Moelven har
kunnskap og kompetanse som
Finnforest kan dra nytte av. Det aller
viktigste er at samarbeidet mellom
Finnforest og Moelven er det første
steget på et nordisk samarbeid som kan
utvikles videre, sier Lillandt.
- Hvem var det som lanserte ideen om
å kjøpe aksjemajoriteten i Moelven?
- Det var ledergruppen i Finnforest.
Finnforest søkte etter samarbeid med
selskap som passet inn sammen med
Finnforests egen virksomhet. Kjøpet
var basert på en strategisk beslutning i
Metsäliitto om samarbeid på nordisk
plan mellom skogeiereide virksomheter.
Men kjøpet av aksjemajoriteten i
Moelven er ingen enkel sak.
- Hva mener du med det?
- Jeg kjenner nordmennene som et
selvstendig folk og jeg vet selv at dersom
noen satte foten i noe som en
skogeier betrakter som sitt eget revir
vil det skape sterke følelser og reaksjoner.
Så derfor kan jeg forstå at noen
reagerte negativt på oppkjøpet. Men
diskusjonene har vært nyttige og vil
gavne utviklingen av Moelven.
- Hva er forutsetningene for å lykkes?
- Det er et en utvikler de sterke
sidene i både Moelven og Finnforest og
får til et godt samarbeid. Vi har ikke råd
med store meningsforskjeller. En må
dra lasset sammen.
- Er det et mål at Finnforest skal sluke
Moelven?
- Det er ikke noe naturlig mål at
Finnforest skal "spise" Moelven - selv
om det kan skje. Vi må imidlertid gå ut
fra at om vi finner de riktige samarbeidsformene
vil en sammenslåing ikke
være riktig. Moelven er et kjent og
sterkt navn i Skandinavia som det er
viktig å beholde. Samtidig er det vanskelig
å si hvordan utviklingen blir. Vi
vet at det er behov for strukturrasjonaliseringer,
men slik jeg ser det er det i
dagens situasjon mest naturlig med et
samarbeid mellom Finnforest og
Moelven som to egne selvstendige selskap.
- Det er forskjeller i måten bedrifter
drives på i Norge og i Finland. Skal
Moelven operere på finsk vis?
- I og med at Moelven er et selvstendig
selskap er det ingen grunn til å
endre på den skandinaviske måten
Moelven opererer på og prege Moelven
med finsk kultur.
- Finnforest opererer mye mer sentralisert
enn Moelven som har en desentralisert
organisasjon. Blir det fortsatt slik?
- Metsäliitto (som eier Finnforest,
reds anmerkning) er i ferd med å utarbeide
en ny eier- og industristrategi. Vi
må gå ut fra den. Men det er ikke noe
mål at stabene skal være store. En av
forutsetningene for at Moelven skal ha
en selvstendig stilling og bevegelsesfrihet
må uansett være at Moelven er et
friskt og lønnsomt selskap. Og de som
jobber i Moelven må synes det er morsomt
å jobbe der. Det er ikke meningen
at en skal kjenne at noen kom og satte
sin hånd på alt.
- Hvordan ser du for deg utviklingen
av samarbeidet mellom de nordiske skogeierne?
- Vi står overfor store utfordringer
og avtalene knyttet til Finnforest og
Moelven er første skritt på veien på et
nordisk samarbeid som er viktig dersom
vi skal klare å beholde en verdi på
den nordiske råvaren. De nærmeste
årene må vi med åpne øyne diskutere
den videre utviklingen av det nordiske
industrisamarbeidet innen skogsindustrien.
RUNAR LILLANDT har vært "skogshøvding"
i Finland siden 1998 da han ble
valgt som leder av det som kalles
Forvaltningsrådet som er det høyeste
organet for skogbrukssamvirket i
Finland. Han har vært tillitsmann siden
1981.
“En må utvikle
de sterke sidene
i både Moelven
og Finnforest
og få til et godt
samarbeid”
- Balansegangen mellom hensynet til
skogeierne og hensynet til skogsindustrien
må være svært vanskelig. Det er vel nærmest
som å gå inn i et åpent minefelt.
Hvorfor tok du på deg denne belastningen?
- Som person er jeg slik at jeg gjerne
søker utfordringer. Derfor har jeg med
åpne øyne gått inn i dette fordi jeg
hadde lyst. Uten en egen vilje kommer
en aldri i en slik posisjon. Så handlet
det litt om flaks - om det å være på rett
sted til rett tid.
- Er du et maktmenneske?
- Nei, ikke slik jeg ser det. Det handler
om samarbeidsformer. Jeg har en
sterk indre følelse for samvirke innen
skogsnæringen. Jeg har vokst på en
26
MOELVEN MAGASINET 1/01