Moelven har et

More documents

Recommendations

Info

noen som må bestemme, og Lillandt gjør det hvis det er nødvendig. VI HADDE forestilt oss høvdingen i skogs-Finland som en annen. Helst en med dobbeltspent grådress og Rollexklokke. Det passer ikke på Lillandt. Kanskje har det sammenheng med hans bakgrunn. Han er gårdbruker og skogseier - og selv om en av sønnene nå har overtatt gården med 700 griser og 850 dekar jord og 200 hektar skog, er han seg sitt opphav bevisst. Han er runnen av finsk bondeætt og er stolt av det. Bondens måte å tenke og agere på preger ham. - Det gjelder å forvalte gården slik at neste generasjon kan overta den i litt bedre stand enn det jeg selv gjorde. Denne forvaltertanken kan overføres både til skogsnæringen og til skogsindustrien. Vi skal stelle oss slik at de som overtar etter oss, overtar noe som er bedre enn da vi selv begynte, sier Lillandt. “De som jobber i Moelven må synes det er morsomt å jobbe der” Runar Lilllandt vet å sette pris på gode kollegaer. LILLANDT ER leder av bedriftsforsamlingen i Moelven Industrier ASA. Der representerer han de finske eierinteressene som har om lag 60 prosent av aksjene i Moelven. - Kombinasjonen Finnforest og Moelven er bra dersom vi lykkes med å utnytte de sterke sidene i begge selskapene. Finnforest har for eksempel et vel utbygd markedsapparat i Europa som Moelven kan dra nytte av, mens Moelvens sterke posisjon i det skandinaviske hjemmemarkedet er til fordel for Finnforest. Ved å ha sin styrke i ulike markeder blir de to mindre sårbare for sterke konjunktursvigninger. Jeg er også sikker på at Moelven har kunnskap og kompetanse som Finnforest kan dra nytte av. Det aller viktigste er at samarbeidet mellom Finnforest og Moelven er det første steget på et nordisk samarbeid som kan utvikles videre, sier Lillandt. - Hvem var det som lanserte ideen om å kjøpe aksjemajoriteten i Moelven? - Det var ledergruppen i Finnforest. Finnforest søkte etter samarbeid med selskap som passet inn sammen med Finnforests egen virksomhet. Kjøpet var basert på en strategisk beslutning i Metsäliitto om samarbeid på nordisk plan mellom skogeiereide virksomheter. Men kjøpet av aksjemajoriteten i Moelven er ingen enkel sak. - Hva mener du med det? - Jeg kjenner nordmennene som et selvstendig folk og jeg vet selv at dersom noen satte foten i noe som en skogeier betrakter som sitt eget revir vil det skape sterke følelser og reaksjoner. Så derfor kan jeg forstå at noen reagerte negativt på oppkjøpet. Men diskusjonene har vært nyttige og vil gavne utviklingen av Moelven. - Hva er forutsetningene for å lykkes? - Det er et en utvikler de sterke sidene i både Moelven og Finnforest og får til et godt samarbeid. Vi har ikke råd med store meningsforskjeller. En må dra lasset sammen. - Er det et mål at Finnforest skal sluke Moelven? - Det er ikke noe naturlig mål at Finnforest skal "spise" Moelven - selv om det kan skje. Vi må imidlertid gå ut fra at om vi finner de riktige samarbeidsformene vil en sammenslåing ikke være riktig. Moelven er et kjent og sterkt navn i Skandinavia som det er viktig å beholde. Samtidig er det vanskelig å si hvordan utviklingen blir. Vi vet at det er behov for strukturrasjonaliseringer, men slik jeg ser det er det i dagens situasjon mest naturlig med et samarbeid mellom Finnforest og Moelven som to egne selvstendige selskap. - Det er forskjeller i måten bedrifter drives på i Norge og i Finland. Skal Moelven operere på finsk vis? - I og med at Moelven er et selvstendig selskap er det ingen grunn til å endre på den skandinaviske måten Moelven opererer på og prege Moelven med finsk kultur. - Finnforest opererer mye mer sentralisert enn Moelven som har en desentralisert organisasjon. Blir det fortsatt slik? - Metsäliitto (som eier Finnforest, reds anmerkning) er i ferd med å utarbeide en ny eier- og industristrategi. Vi må gå ut fra den. Men det er ikke noe mål at stabene skal være store. En av forutsetningene for at Moelven skal ha en selvstendig stilling og bevegelsesfrihet må uansett være at Moelven er et friskt og lønnsomt selskap. Og de som jobber i Moelven må synes det er morsomt å jobbe der. Det er ikke meningen at en skal kjenne at noen kom og satte sin hånd på alt. - Hvordan ser du for deg utviklingen av samarbeidet mellom de nordiske skogeierne? - Vi står overfor store utfordringer og avtalene knyttet til Finnforest og Moelven er første skritt på veien på et nordisk samarbeid som er viktig dersom vi skal klare å beholde en verdi på den nordiske råvaren. De nærmeste årene må vi med åpne øyne diskutere den videre utviklingen av det nordiske industrisamarbeidet innen skogsindustrien. RUNAR LILLANDT har vært "skogshøvding" i Finland siden 1998 da han ble valgt som leder av det som kalles Forvaltningsrådet som er det høyeste organet for skogbrukssamvirket i Finland. Han har vært tillitsmann siden 1981. “En må utvikle de sterke sidene i både Moelven og Finnforest og få til et godt samarbeid” - Balansegangen mellom hensynet til skogeierne og hensynet til skogsindustrien må være svært vanskelig. Det er vel nærmest som å gå inn i et åpent minefelt. Hvorfor tok du på deg denne belastningen? - Som person er jeg slik at jeg gjerne søker utfordringer. Derfor har jeg med åpne øyne gått inn i dette fordi jeg hadde lyst. Uten en egen vilje kommer en aldri i en slik posisjon. Så handlet det litt om flaks - om det å være på rett sted til rett tid. - Er du et maktmenneske? - Nei, ikke slik jeg ser det. Det handler om samarbeidsformer. Jeg har en sterk indre følelse for samvirke innen skogsnæringen. Jeg har vokst på en 26 MOELVEN MAGASINET 1/01
- Min beste avkobling er å sette meg på traktoren og pløye - eller å gå i skogen, sier "høvdingen for de finske skogeierne. gård med skog og har fra tidlig av følt sterke bånd til samvirkeorganisasjonene. Mine røtter både i jordbruk og skogbruk er sterke. “Poenget for meg er å komme fram til konsensus gjennom samtaler og overlegninger” - Men det vil åpenbart i en del tilfelle være motstridende interesser mellom skogeierne som vil ha høyest mulig pris for tømmeret og skogsindustrien som vil ha prisene så lave som mulige? - Det er en balansegang. Poenget er imidlertid at skogeierne for å sikre avsetningen på sitt virke, er interessert i at verdiskapningen er høyest mulig. Da må vi utvikle industrien slik at vi ikke er for avhengig av konjunktursvigninger. Vi må ha flere bein å stå på og kan ikke bare være masseprodusent. Vi må være med lengst mulig i verdiskapningen. Skogeierne forstår at om vi skal ha avsetning på tømmeret og en bra pris må vi ha en framgangsrik industri. - Hva sa din kone da du ble valgt som leder i Forvaltningsrådet? - Hun lurte på hva jeg hadde begitt meg ut på. Det er i det hele tatt rett så bra at en ikke alltid vet hva en begir seg ut på. Jeg må innrømme at ledervervet noen ganger er stressende. Samtidig er det slik at dersom en ikke får sove om natten fordi en ligger og grubler er en på feil plass. - Hva slags type person er du? - I en viss grad er jeg diplomat selv om jeg har en ganske sterk vilje. Som person er jeg nok litt ettertenksom. Jeg hopper ikke med hodet først. Det er noen som sitter i ryggmargen. Men samtidig kan jeg faktisk ha problemer med at jeg noen ganger er for rask til å fatte beslutninger. - Slår du i bordet? - Jeg kan ikke minnes at jeg har slått i bordet. Poenget for meg er å komme fram til konsensus gjennom samtaler og overlegninger. Men hensynet til konsensus må ikke overstyre hensynet til at det noen ganger er enda viktigere å ta en beslutning. Noen ganger vet en ikke hva som kommer. Likevel må det tas en beslutning. Slik er det også for bonden. Han må bestemme seg for om han skal så i dag eller i morgen. Og når han tar beslutningen om å så - gjør han det i troen på framtiden. Han sår i troen på en god avling. Slik er det også når vi fatter beslutninger i industrien. Vi gjør det i troen på at avlingen blir god. Slik sett er det mange likhetstrekk mellom bondekulturen og moderne industri. ETTER HEKTISKE dager i Helsingfors eller på reisefot rundt om i Finland - eller Europa, vender han alltid tilbake til gården. Det er på traktoren eller i skogen han finner seg selv. - Min beste avkobling er å sette meg på traktoren og pløye - eller å gå i skogen. Det er der jeg føler meg mest hjemme, sier Runar Lillandt med et karakteristisk smil. New chief with feet firmly planted on ground Home on the Nygård farm in Kristinestad, just 330km northwest of Helsingfors, Runar Lillandt has his hands full taking care of 700 pigs. Yet from the main office in Helsingfors, he also represents 130,000 Finnish forestry owners, towering at the very top of the hierarchy of the mighty forestryowner-owned Finnish forestry industry. Fakta Navn: Runar Lillandt Alder: 57 år Sivil status: Gift, to sønner og en datter Bosted: Gården Nygård i Kristinestad, Finland Yrke: Skogeier og bonde, leder i Forvaltningsrådet i andelslaget Metsäliitto Osuuskunta som organiserer 130.000 private finske skogeiere som disponerer 5,1 millioner hektar skog. Det tilsvarer 46 % av Finlands privatskoger. Metsäliitto Osuuskunta eier Metsäliitto -konsernet som har en total årsomsetning på om lag 80 milliarder NOK og er ett av Europas største skogsindustriselskap. Metsäliitto-konsernet eier aksjemajoriteten i flere store kjemiske skogsindustriselskap (bl.a. den børsnoterte papirprodusenten M-real og Metsä-Botnia). Metsäliitto-konsernet eier 100 prosent av Finnforest som driver mekanisk skogsindustri. Finnforest eier om lag 60 prosent av aksjene i Moelven Industrier ASA. Aktuell: Leder av bedriftsforsamlingen i Moelven Industrier ASA siden september 2001. MOELVEN MAGASINET 1/01 27
Page 2 and 3: Det var like før bjørka sprang ut
Page 4 and 5: Mr Frode Alhaug har vært konsernsj
Page 6 and 7: - Var du overrasket over de tidlige
Page 8 and 9: Størst i Norge Med det siste oppkj
Page 10 and 11: modulproduksjo Skreddersydd Noe må
Page 12 and 13: salgskorpset for å forsterke salgs
Page 14 and 15: føring og oppmerksomhet, men for m
Page 16 and 17: Fersk direktør med la Han er fersk
Page 18 and 19: «Selvgående» maskin Maskinoperat
Page 20 and 21: Åpning i OL-stil Under åpningen a
Page 22 and 23: Det ska Peter Broberg (t.v.) og Mat
Page 24 and 25: Norge. Men jeg skal være forsiktig
Page 28 and 29: Elisabeth leder kundesenter 33-åri
Page 30 and 31: Jan Ødegaard fra Nordia i ferd med
Page 32 and 33: Norske skogeiere vil v en langsikti
Page 34 and 35: «Actions»-gener Mannen bak oppkj
Page 36 and 37: aktiv i Samlingspartiet, blant anne
Page 38 and 39: Løsninger viktigst Harald Løkksve
Page 40 and 41: «Vi skal ivareta de ansattes inter
Page 42 and 43: Brannfarlig forhold 1: Denne motore
Page 44 and 45: Sagbruket og samfunnet Sagbruksbyen
Page 46 and 47: Fakta/Moelven Van Severen Moelven V
Page 48 and 49: «I krisen ser du hva som bor i fol
Page 50 and 51: Krisen virket sam Sjefen for indust
Page 52 and 53: Skibladnerhu Nytt hjem for Mjøsas
Page 54 and 55: Norge Moelven Industrier ASA Box 13

Moelven har et

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?