SINTEF RAPPORT - Statsbygg

More documents

Recommendations

Info

22 4 OPPLEGG FOR OPPFØLGING I FELT OG LAB 4.1 Feltundersøkelser I perioden som har gått etter åpningen i oktober 1999 har Statens vegvesen (Vegteknisk avdeling, Vegdirektoratet) forestått tilstandskartlegging og -oppfølging av forsøksvegen, se tabell 7. TABELL 7 Oppfølging av forsøksvegen på Fornebu Parameter Omfang Trafikk Kontinuerlig registrering (automatisk trafikkteller) Dekkeskader Visuell vurdering (jevnlige inspeksjoner) Sporutvikling Totalt 10 registreringsomganger (ALFRED målebil, ultralydbjelke) 1 Jevnhet Totalt 10 registreringsomganger (ALFRED målebil, lasermåler) 1 Bæreevne Totalt 3 registreringsomganger (Falling Weight Deflectometer) 1 I tillegg ble det gjort en måling i februar 2000 som er utelatt her p g a åpenbart misvisende resultater (sannsynligvis uren vegoverflate) Trafikkregistreringene er beskrevet i kapittel 3. Overflatetilstanden på forsøksvegen (dekkeskader etc) er jevnlig inspisert i forbindelse med andre arbeider på stedet (spor- og jevnhetsmålinger, tapping av trafikkteller m m.). For de øvrige feltundersøkelsene har følgende opplegg blitt fulgt: Måling av spor og jevnhet Spor og jevnhet er målt med registreringsutstyret ALFRED, de fleste ganger med bruk av målebilen til Asfaltteknisk institutt (ATI). ALFRED måler både spor og jevnhet kontinuerlig under fart (30-40 km/t). Spormåleren er en tverrstilt 2 m bred bjelke montert foran på målebilen, som ved hjelp av 17 ultralydsensorer kontinuerlig måler avstanden ned til dekkeoverflaten. Langsgående jevnhet måles med en laser, som er montert på ultralydbjelken. Alle målinger er gjort fra øst mot vest (se figur 1 og 2) med fast referanse, slik at målingene skal være direkte sammenlignbare fra gang til gang. Det er målt i henholdsvis venstre/indre og høyre/ytre spor, se figur 6. Ved første måling i 1999 og siste måling i 2001 (måleomgang 1 og 10) ble det dessuten målt i en stripe langs midten av vegen, midt mellom hjulsporene. Måling av bæreevne Bæreevnemålingene er utført med fallodd (Falling Weight Deflectometer). På hvert felt er det målt i 15 enkeltpunkter fordelt på de samme tre målestriper som spor- og jevnhetsmålingene, se på figur 6.
23 Bredde: 6 m | 1,5 | 3m | 1,5 | • • • • • • • • • • • • • • • 5 m | 5 m | 5 m | 5 m | 5 m | 5 m Lengde: 30 m FIGUR 6 Skisse av forsøksfelt med plassering av målepunkter for falloddsmålinger (målestriper for spor- og jevnhetsmålingene følger målepunktene i lengderetningen) 4.2 Laboratorieundersøkelser <strong>SINTEF</strong> Bygg og miljø har utført laboratorieundersøkelsene. Disse har omfattet et sett undersøkelser på hver av hovedtypene av gjenvinningsmaterialer benyttet i forsøksvegen. Hensikten har vært å få fram noen generelle materialkarakteristikker, man har ikke gått detaljert inn på ulike graderinger, massesammensetninger osv. Følgende materialer fra Fornebu er undersøkt: • Knust asfalt (0-30 mm) • Knust betong (0-40 mm) • Blanding knust asfalt 0-30 mm + knust betong 0-40 mm (blandingsforhold 50/50) En grunnleggende beskrivelse av materialene finnes i byggerapporten [1]. De videre laboratorieundersøkelsene er vist i tabell 8. TABELL 8 Laboratorieundersøkelser av gjenvinningsmaterialene fra Fornebu Mekaniske egenskaper og kompaktering Bæreevneforsøk, CBR Bæreevneforsøk, dynamisk treaks Densitet Vannabsorpsjon Modifisert Proctor Fallprøve Los Angeles CBR, standard forsøk CBR, langtidslagring E-modul Deformasjonsmotstand E-modul, langtidslagring (knust betong) Deformasjonsmotstand, langtidslagring (knust betong)
Page 1 and 2: SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Bygg o
Page 3 and 4: 3 0 SAMMENDRAG Bakgrunn Dette prosj
Page 5 and 6: 5 30 Bæreevne (tonn) 25 20 15 10 5
Page 7 and 8: 7 Resultatene viser liten/ingen sty
Page 9 and 10: 9 4500 4000 3500 y = 0,0071x 2 + 0,
Page 11 and 12: 11 1 INNLEDNING I regi av Statsbygg
Page 13 and 14: 13 - 10 t aksellast - 20 års dimen
Page 15 and 16: 15 2.5 Materialer De anvendte gjenv
Page 17: 17 Før åpningen av forsøksvegen
Page 20 and 21: 20 Trafikkteller En automatisk traf
Page 24 and 25: 24 Mekaniske egenskaper og kompakte
Page 26 and 27: 26 Målt sporareal i august 2001 ko
Page 28 and 29: 28 200 180 Sporareal 160 140 120 10
Page 30 and 31: 30 beskrevet i HB 018, kap 533.2 [2
Page 32 and 33: 32 5.5 Etterberegnede E-moduler De
Page 34 and 35: 34 - Generelt større variasjoner/u
Page 36 and 37: 36 TABELL 13 Mekanisk styrke; fallp
Page 38 and 39: 38 6.3 Dynamisk treaks Dynamiske tr
Page 40 and 41: 40 Som angitt i tabell 15 er det og
Page 42 and 43: 42 sin (vinkel) 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3
Page 44 and 45: 44 Resilient modul (MPa) Resilient
Page 46 and 47: 46 E-moduler knust betong Fornebu 4
Page 48 and 49: 48 Evaluering: Lastfordelingskoeffi
Page 50 and 51: 50 7.2 Kvalitetsoppfølging, result
Page 52 and 53: 52 8 VIDERE BRUK AV GJENBRUKSMASSER
Page 54 and 55: 54 Spesielt for knust betong • Kv
Page 56: 56 REFERANSER [1] Aurstad J.: ”Gj

SINTEF RAPPORT - Statsbygg

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?