SINTEF RAPPORT - Statsbygg

54
Spesielt for knust betong
• Kvalitet og renhet henger også her nøye sammen, forutsigbare resultater krever at massene er
renset og sortert. Renhetsklasser med kriterier for innhold av ulike materialer er ikke satt opp
ennå i Norge, anbefalinger fra Sverige er vist i tabell 22.
TABELL 22 Knust betong; krav på betongkvalitet og renhet i Sverige [4]
Kvalitetsklasse
Trykkfasthet
(MPa)
Minste andel
betong
(vekt-%)
Tillatt andel
tegl 1
(vekt-%)
Tillatt andel
lettbetong 2
(vekt-%)
Tillatt andel
øvrig 3
(vekt-%)
1 ≥ 50 100 0 0 0
2 ≥ 30 95 5 1 0,5
3 ≥ 15 80 20 5 2
4 - 50 50 50 10
1 mineralsk material med kompaktdensitet > 1600 kg/m 3
2 mineralsk material med kompaktdensitet < 1600 kg/m 3
3 tre, plast, papir, bitumen osv
• Det er påvist en markert stivhetsøkning over tid på konstruksjoner med knust betong. For å dra
optimal nytte av disse herdeprosessene bør oppredning/knusing skje kort tid før utlegging.
• Knust betong er ømfintlig og knuses lettere ned enn vanlige grus- og asfaltmaterialer. For å
sikre et godt resultat anbefales velgraderte materialer uten for mye finstoff (videre nedknusing
i anleggs- og driftsfasen kan gi uønsket tette materialer).
Materialet som ble brukt i forsøksvegen hadde ca 5 % < 0,25 mm, ca 2 % < 0.075 mm [1].
Nærmere kriterier for korngradering til ubundet knust betong er ikke satt opp foreløpig
(diskuteres).
VTI i Sverige konkluderer ellers med at knust betong i vegkonstruksjoner kommer best til sin rett
i forsterkningslag (størst lagtykkelse, størst nytte av etterherding, mindre utsatt for nedknusing,
mindre sjanse for forvitring/bestandighetsproblemer).
8.4 Råd med hensyn til utførelse
Ubundet knust asfalt
Knust asfalt er tyngre å bearbeide enn vanlige grusmaterialer. For å sikre et godt resultat anbefales
derfor noen spesielle forholdsregler:
• Utlegging må foregå slik at man får jevne lagtykkelser og unngår separasjoner. Det kan
benyttes veghøvel eller asfaltutlegger.
• Materialet bør legges ut og kompakteres lagvis, max 10 cm/lag. Total lagpakke med knust
asfalt bør ikke overstige 30 cm.
• Det bør benyttes tungt kompakteringsutstyr, gjerne vals med totalvekt > 13 tonn.
Liten frekvens og stor amplitude er å foretrekke.
• Antall valseoverfarter bør bestemmes med valseforsøk (se Statens vegvesens Håndbok 198
Kalde bitumenstabiliserte bærelag).
• Høyt vanninnhold ved kompaktering anbefales; minst 2-4 % over w opt er angitt i noen
rapporter. Vanning bør foretas umiddelbart før kompaktering (kan renne raskt gjennom).
• Utlegging og kompaktering bør foregå i tidsrommet mai - september for lettest å oppnå
tilstrekkelig initialfasthet (anbefalt temperatur T luft > 10º C).