SINTEF RAPPORT - Statsbygg

8
Når det gjelder motstand mot deformasjon ser man følgende hovedtrekk:
sin (vinkel)
0,7
0,6
0,5
0,4
0,3
0,2
0,1
0
Asfalt L
Asfalt M
Asfalt H
Mix L
Mix M
Mix H
Materialer
Betong L
Betong M
Betong H
Elastisk
Brudd
FIGUR VI Elastisk linje og bruddlinje for de tre gjenvinningsmaterialene ved
ulike kompakteringsnivå (L = lett, M = middels, H = hard kompaktering)
- Gjenvinningsmaterialene oppviser høye verdier for både elastisk grense og
bruddgrense. Dette indikerer at deformasjonsegenskapene for de alternative
materialene er minst på høyde med eller bedre enn vanlige granulære materialer.
- Knust asfalt viser seg også gjennom disse parametrene å være det materialet som
er mest avhengig av kompakteringen. Både elastisk vinkel og bruddvinkel øker
merkbart fra ”lett” til ”hard” kompaktering, noe som tilsier vesentlig økt motstand
mot deformasjon (bedre stabilitet).
- Blandingen knust asfalt/knust betong og prøvene med ren betong er nokså like.
Også disse får en viss økning i stabilitet med økende kompaktering, men utslagene
er mindre enn for ren asfalt.
Undersøkelsen viser at god kompaktering er ekstra viktig for knust asfalt også med
tanke på god stabilitet og deformasjonsmotstand.
Alle tre materialer har tilsynelatende gode deformasjonsegenskaper sammenlignet
med vanlige granulære pukk- og grusmaterialer.
Laboratorieundersøkelser; fasthetsutvikling over tid
Denne undersøkelsen er bare gjort på det rene betongmaterialet.
Treaks-forsøk på prøver lagret en viss tid etter tillagingen i gyrator viser klar
fasthetsøkning, uttrykt både gjennom høyere E-modul og høyere deformasjonsmotstand.
Laboratoriemålingene understøtter dermed feltmålingene, hvor man også har påvist en
fasthetsøkning over tid (økende E-modul) for det knuste betongmaterialet. En direkte
sammenstilling av målingene viser at denne fasthetsøkningen faktisk har skjedd i
tilnærmet samme takt i lab og felt (figur VII)