SINTEF RAPPORT - Statsbygg

46
E-moduler knust betong Fornebu
4500
4000
3500
y = 0,0071x 2 + 0,1943x + 510,26
R 2 = 1
E-modul (MPa)
3000
2500
2000
1500
1000
500
0
0 100 200 300 400 500 600 700 800
Tid (dager)
Felt
Lab
FIGUR 30 Fasthetsutvikling (E-moduler) for knust betong; etterberegnede verdier fra
bæreevnemålinger i felt kontra treaks-forsøk i laboratorium
Både feltmålingene og laboratoriemålingene har påvist en fasthetsøkning over tid (økende E-
modul) for det knuste betongmaterialet. Figur 30 viser at denne fasthetsøkningen faktisk har
skjedd i tilnærmet samme takt (litt raskere for lab-prøvene)
Spørsmålet er om en tilsvarende utvikling også kan forventes for de andre materialene. Man kan
kanskje forvente at blandingsmaterialet knust asfalt/knust betong oppviser noen av de samme
egenskapene, bæreevnemålingene i felt tyder på det (jfr figur 16).
Dette prosjektet har ikke gitt rom for å verifisere utviklingen for mix asfalt/betong eller ren asfalt
ved hjelp av tilsvarende treaks-forsøk.
6.3.4 Lastfordelingskoeffisienter
I det norske dimensjoneringssystemet for veger benyttes lastfordelingskoeffisienter til rangering
av materialer (nivå 1 og 2). Disse ble tidligere kalt materialkoeffisienter, og bygde på
erfaringsresultater fra de amerikanske AASHO-forsøkene.
Nå har man lagt til grunn en litt annen definisjon. I HB 018 heter det at ”Materialene i
overbygningen er tillagt lastfordelingskoeffisienter etter deres lastfordelende evne”. Dette tilsier at
det er materialenes elastiske stivhet og evne til å spre lastene som tillegges vekt, og man har gått
over til å rangere materialene etter deres elastiske stivhet bestemt i laboratoriet.
Basert på teorien for bøyning av elastisk plate, kan lastfordelingskoeffisienten beregnes etter
følgende formel [9]:
a 1
= 3 E1
E 2
a2
der a 1 = lastfordelingskoeff., og E 1 = resilientmodul for material 1
a 2 = lastfordelingskoeff., og E 2 = resilientmodul for material 2