SINTEF RAPPORT - Statsbygg

48
Evaluering:
Lastfordelingskoeffisientene fra treaks-undersøkelsene (tabell 18) speiler de resultater som
allerede er drøftet på grunnlag av E-modulene; viktigheten av kompaktering for asfaltmaterialene
og den klare fasthetsutviklingen over tid for betongmaterialet.
Lastfordelingskoeffisientene fra feltmålingene (tabell 19) er i bra samsvar med lab-resultatene.
For mix-laget og betonglaget er initialverdiene (1999) nærmest identiske med lab-verdiene
(kompakteringsnivå M). For knust asfalt er feltverdiene lavere enn lab-verdiene. Dette viser igjen
at man må være svært bevisst på utlegging/kompaktering for å få utnyttet egenskapene til dette
materialet fullt ut (se også kapittel 7).
For ikke-stabilisert bruk i f eks forsterkningslag/bærelag er det relevant å sammenligne
lastfordelings-koeffisientene i tabell 18 og tabell 19 med naturlige granulære materialer.
I henhold til gjeldende utgave av HB 018 har pukk og grus følgende verdier:
• Bærelagspukk: a = 1.35
• Bærelagsgrus: a = 1.25
• Forsterkningslagsgrus: a = 1.0
Interessant vedrørende lastfordelingskoeffisientene er også hvordan disse skal beregnes, som man
ser av tabell 18 gir de to formlene en god del avvik. De er begge basert på treaks-testing av
granulære materialer. Et tredje sett av koeffisienter kan man få hvis man bruker formelen utledet
fra spaltestrekkforsøk på asfaltmaterialer (formel V5.1 i HB 018). Denne testmetoden kan også
godt tenkes anvendt, gyratorkompakterte prøver av den knuste asfalten er til forveksling lik
”vanlig asfalt”, se figur 31.
Dette synes å være et område som trenger mer og bedre gjennomdrøfting, bl a med tanke på
revisjon av HB 018.
FIGUR 31 Ferdig testet prøve av asfaltgranulat fra Fornebu; er dette mest å regne som asfalt
eller som grus/pukk?