SINTEF RAPPORT - Statsbygg

More documents

Recommendations

Info

54 Spesielt for knust betong • Kvalitet og renhet henger også her nøye sammen, forutsigbare resultater krever at massene er renset og sortert. Renhetsklasser med kriterier for innhold av ulike materialer er ikke satt opp ennå i Norge, anbefalinger fra Sverige er vist i tabell 22. TABELL 22 Knust betong; krav på betongkvalitet og renhet i Sverige [4] Kvalitetsklasse Trykkfasthet (MPa) Minste andel betong (vekt-%) Tillatt andel tegl 1 (vekt-%) Tillatt andel lettbetong 2 (vekt-%) Tillatt andel øvrig 3 (vekt-%) 1 ≥ 50 100 0 0 0 2 ≥ 30 95 5 1 0,5 3 ≥ 15 80 20 5 2 4 - 50 50 50 10 1 mineralsk material med kompaktdensitet > 1600 kg/m 3 2 mineralsk material med kompaktdensitet < 1600 kg/m 3 3 tre, plast, papir, bitumen osv • Det er påvist en markert stivhetsøkning over tid på konstruksjoner med knust betong. For å dra optimal nytte av disse herdeprosessene bør oppredning/knusing skje kort tid før utlegging. • Knust betong er ømfintlig og knuses lettere ned enn vanlige grus- og asfaltmaterialer. For å sikre et godt resultat anbefales velgraderte materialer uten for mye finstoff (videre nedknusing i anleggs- og driftsfasen kan gi uønsket tette materialer). Materialet som ble brukt i forsøksvegen hadde ca 5 % < 0,25 mm, ca 2 % < 0.075 mm [1]. Nærmere kriterier for korngradering til ubundet knust betong er ikke satt opp foreløpig (diskuteres). VTI i Sverige konkluderer ellers med at knust betong i vegkonstruksjoner kommer best til sin rett i forsterkningslag (størst lagtykkelse, størst nytte av etterherding, mindre utsatt for nedknusing, mindre sjanse for forvitring/bestandighetsproblemer). 8.4 Råd med hensyn til utførelse Ubundet knust asfalt Knust asfalt er tyngre å bearbeide enn vanlige grusmaterialer. For å sikre et godt resultat anbefales derfor noen spesielle forholdsregler: • Utlegging må foregå slik at man får jevne lagtykkelser og unngår separasjoner. Det kan benyttes veghøvel eller asfaltutlegger. • Materialet bør legges ut og kompakteres lagvis, max 10 cm/lag. Total lagpakke med knust asfalt bør ikke overstige 30 cm. • Det bør benyttes tungt kompakteringsutstyr, gjerne vals med totalvekt > 13 tonn. Liten frekvens og stor amplitude er å foretrekke. • Antall valseoverfarter bør bestemmes med valseforsøk (se Statens vegvesens Håndbok 198 Kalde bitumenstabiliserte bærelag). • Høyt vanninnhold ved kompaktering anbefales; minst 2-4 % over w opt er angitt i noen rapporter. Vanning bør foretas umiddelbart før kompaktering (kan renne raskt gjennom). • Utlegging og kompaktering bør foregå i tidsrommet mai - september for lettest å oppnå tilstrekkelig initialfasthet (anbefalt temperatur T luft > 10º C).
55 Ubundet knust betong Knust betong er langt mer ømfintlig for nedknusing enn grus- og asfaltmaterialer. Dette bør det tas hensyn til ved utlegging og kompaktering. Nedknusing i anleggs- og driftsfasen kan gi uønsket tette materialer. Om dette også vil gi vannømfintlige og/ eller telefarlige materialer er mer usikkert (her trengs det mer kunnskap om egenskapene til finfraksjonen, herdeprosesser osv). Noen generelle hensyn: • Utlegging må også her foregå kontrollert slik at man får jevne lagtykkelser og unngår separasjoner. Veghøvel er mest aktuelt utstyr(?). • Foreliggende feltresultater tyder på liten gevinst av tungt kompakteringsutstyr sammenlignet med f eks knust asfalt. ”Lett” kompaktering vil derfor kunne være å foretrekke på grunn av mindre nedknusing. • Ved bruk av lett kompakteringsutstyr bør også knust betong legges ut og kompakteres lagvis (men tykkelsen må minst være det dobbelte av Dmax). Total lagpakke med knust betong bør ikke overstige 30 cm. • Vanning (rikelig) er viktig ved utlegging av ubundet knust betong: - Betongen har svært høy porøsitet og vannabsorpsjon sammenlignet med tradisjonelle steinmaterialer. ”Smøring” under kompaktering krever derfor mye vann. Optimalt vanninnhold kan ligge i området 8-12 % eller høyere. - Vanning får kjemiske prosesser (etterherding) fortere i gang. - Vanning reduserer faren for nedknusing. Tørt material knuses lettere ned enn vått material. Blanding knust asfalt/knust betong Når det gjelder konseptet med ubundet blanding av knust asfalt og knust betong, viser målingene fra lab og felt i denne rapporten resultater midt mellom ren knust asfalt og ren knust betong. Noen avveininger må dermed gjøres når det gjelder utlegging og kompaktering av disse materialene. Noen egenskaper er sammenfallende for betong og asfalt (f eks behovet for vanning), mens andre forhold er mer motstridene (bl a valg av kompakteringsutstyr). Hva som er optimalt er det pr i dag ikke lett å si noe sikkert om. Men de foreløpige resultatene fra forsøksvegen viser at materialet kan ha gode egenskaper. Dette er også rapportert fra prosjekter i Danmark.
Page 1 and 2:
SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Bygg o
Page 3 and 4: 3 0 SAMMENDRAG Bakgrunn Dette prosj
Page 5 and 6: 5 30 Bæreevne (tonn) 25 20 15 10 5
Page 7 and 8: 7 Resultatene viser liten/ingen sty
Page 9 and 10: 9 4500 4000 3500 y = 0,0071x 2 + 0,
Page 11 and 12: 11 1 INNLEDNING I regi av Statsbygg
Page 13 and 14: 13 - 10 t aksellast - 20 års dimen
Page 15 and 16: 15 2.5 Materialer De anvendte gjenv
Page 17: 17 Før åpningen av forsøksvegen
Page 20 and 21: 20 Trafikkteller En automatisk traf
Page 22 and 23: 22 4 OPPLEGG FOR OPPFØLGING I FELT
Page 24 and 25: 24 Mekaniske egenskaper og kompakte
Page 26 and 27: 26 Målt sporareal i august 2001 ko
Page 28 and 29: 28 200 180 Sporareal 160 140 120 10
Page 30 and 31: 30 beskrevet i HB 018, kap 533.2 [2
Page 32 and 33: 32 5.5 Etterberegnede E-moduler De
Page 34 and 35: 34 - Generelt større variasjoner/u
Page 36 and 37: 36 TABELL 13 Mekanisk styrke; fallp
Page 38 and 39: 38 6.3 Dynamisk treaks Dynamiske tr
Page 40 and 41: 40 Som angitt i tabell 15 er det og
Page 42 and 43: 42 sin (vinkel) 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3
Page 44 and 45: 44 Resilient modul (MPa) Resilient
Page 46 and 47: 46 E-moduler knust betong Fornebu 4
Page 48 and 49: 48 Evaluering: Lastfordelingskoeffi
Page 50 and 51: 50 7.2 Kvalitetsoppfølging, result
Page 52 and 53: 52 8 VIDERE BRUK AV GJENBRUKSMASSER
Page 56: 56 REFERANSER [1] Aurstad J.: ”Gj
show all

SINTEF RAPPORT - Statsbygg

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?