SINTEF RAPPORT - Statsbygg

More documents

Recommendations

Info

8 Når det gjelder motstand mot deformasjon ser man følgende hovedtrekk: sin (vinkel) 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Asfalt L Asfalt M Asfalt H Mix L Mix M Mix H Materialer Betong L Betong M Betong H Elastisk Brudd FIGUR VI Elastisk linje og bruddlinje for de tre gjenvinningsmaterialene ved ulike kompakteringsnivå (L = lett, M = middels, H = hard kompaktering) - Gjenvinningsmaterialene oppviser høye verdier for både elastisk grense og bruddgrense. Dette indikerer at deformasjonsegenskapene for de alternative materialene er minst på høyde med eller bedre enn vanlige granulære materialer. - Knust asfalt viser seg også gjennom disse parametrene å være det materialet som er mest avhengig av kompakteringen. Både elastisk vinkel og bruddvinkel øker merkbart fra ”lett” til ”hard” kompaktering, noe som tilsier vesentlig økt motstand mot deformasjon (bedre stabilitet). - Blandingen knust asfalt/knust betong og prøvene med ren betong er nokså like. Også disse får en viss økning i stabilitet med økende kompaktering, men utslagene er mindre enn for ren asfalt. Undersøkelsen viser at god kompaktering er ekstra viktig for knust asfalt også med tanke på god stabilitet og deformasjonsmotstand. Alle tre materialer har tilsynelatende gode deformasjonsegenskaper sammenlignet med vanlige granulære pukk- og grusmaterialer. Laboratorieundersøkelser; fasthetsutvikling over tid Denne undersøkelsen er bare gjort på det rene betongmaterialet. Treaks-forsøk på prøver lagret en viss tid etter tillagingen i gyrator viser klar fasthetsøkning, uttrykt både gjennom høyere E-modul og høyere deformasjonsmotstand. Laboratoriemålingene understøtter dermed feltmålingene, hvor man også har påvist en fasthetsøkning over tid (økende E-modul) for det knuste betongmaterialet. En direkte sammenstilling av målingene viser at denne fasthetsøkningen faktisk har skjedd i tilnærmet samme takt i lab og felt (figur VII)
9 4500 4000 3500 y = 0,0071x 2 + 0,1943x + 510,26 R 2 = 1 E-modul (MPa) 3000 2500 2000 1500 Felt Lab 1000 500 0 0 100 200 300 400 500 600 700 800 Tid (dager) FIGUR VII Fasthetsutvikling (E-moduler) for knust betong; etterberegnede verdier fra bæreevnemålinger i felt kontra treaks-forsøk i laboratorium Lastfordelingskoeffisienter I det norske dimensjoneringssystemet for veger benyttes lastfordelingskoeffisienter til rangering av materialer. Vurdering av og spørsmål rundt disse er derfor et tilbakevendende tema, ikke minst når man kommer inn på bruk av alternative materialer. Lastfordelingskoeffisientene utledes fra materialenes elastiske stivhet (E-modul). E- modulene kan bestemmes både gjennom laboratorieforsøk og ved etterberegning av nedbøyningsmålinger i felt. I dette prosjektet er knust asfalt, knust betong og mix knust asfalt/knust betong prøvd ut i ubundet form. Det er derfor tatt utgangspunkt i testmetoder og testprosedyrer for granulære materialer, bl a fra KPG-prosjektet. Formelverket i HB 018 baserer seg på en del eldre kunnskap/erfaringer. Avhengig av hvilket beregningsgrunnlag man velger får man litt ulike verdier på lastfordelingskoeffisientene. Hva som er mest ”riktig” bør være et tema for en grundigere gjennomgang. De utførte treaksforsøkene gir følgende spennvidde i lastfordelingskoeffisienter, avhengig bl a av prøvetillagingsprosedyre og formelgrunnlag: • Knust asfalt: a = 1,59 - 2,32 • Mix asfalt/betong: a = 1,40 - 2,08 • Knust betong: a = 1,43 - 2,41 (lagret inntil 250 døgn) Fra felt er følgende lastfordelingskoeffisienter avledet fra falloddsmålingene (henholdsvis like etter utlegging og etter 2 år i felt): • Pukk: a = 1,25 - 1,51 • Knust asfalt: a = 1,76 - 1,82 • Mix asfalt/betong: a = 1,84 - 2,40 • Knust betong: a = 1,69 - 3,38 I henhold til HB 018 har pukk og grus til sammenligning følgende verdier: Bærelagspukk: a = 1.35 Bærelagsgrus: a = 1.25 Forsterkningslagsgrus: a = 1.0
Page 1 and 2: SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Bygg o
Page 3 and 4: 3 0 SAMMENDRAG Bakgrunn Dette prosj
Page 5 and 6: 5 30 Bæreevne (tonn) 25 20 15 10 5
Page 7: 7 Resultatene viser liten/ingen sty
Page 11 and 12: 11 1 INNLEDNING I regi av Statsbygg
Page 13 and 14: 13 - 10 t aksellast - 20 års dimen
Page 15 and 16: 15 2.5 Materialer De anvendte gjenv
Page 17: 17 Før åpningen av forsøksvegen
Page 20 and 21: 20 Trafikkteller En automatisk traf
Page 22 and 23: 22 4 OPPLEGG FOR OPPFØLGING I FELT
Page 24 and 25: 24 Mekaniske egenskaper og kompakte
Page 26 and 27: 26 Målt sporareal i august 2001 ko
Page 28 and 29: 28 200 180 Sporareal 160 140 120 10
Page 30 and 31: 30 beskrevet i HB 018, kap 533.2 [2
Page 32 and 33: 32 5.5 Etterberegnede E-moduler De
Page 34 and 35: 34 - Generelt større variasjoner/u
Page 36 and 37: 36 TABELL 13 Mekanisk styrke; fallp
Page 38 and 39: 38 6.3 Dynamisk treaks Dynamiske tr
Page 40 and 41: 40 Som angitt i tabell 15 er det og
Page 42 and 43: 42 sin (vinkel) 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3
Page 44 and 45: 44 Resilient modul (MPa) Resilient
Page 46 and 47: 46 E-moduler knust betong Fornebu 4
Page 48 and 49: 48 Evaluering: Lastfordelingskoeffi
Page 50 and 51: 50 7.2 Kvalitetsoppfølging, result
Page 52 and 53: 52 8 VIDERE BRUK AV GJENBRUKSMASSER
Page 54 and 55: 54 Spesielt for knust betong • Kv
Page 56: 56 REFERANSER [1] Aurstad J.: ”Gj

SINTEF RAPPORT - Statsbygg

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?