Høringsnotat - ME 3

4.9 Individuelle rehabiliteringsprosesser
Når en bruker funksjonsvurderingen som et utgangspunkt for rehabiliteringsprosessen, er
det viktig å ta i betraktning det en vet om tilstanden som langvarig, og at forskjellige
pasienter har forskjellig forløp og individuelle mål. Rehabiliteringsbehovene kan forandre
seg i løpet av rehabiliteringsprosessen. Prioriterte områder kan variere avhengig av
sykdommens alvorlighetsgrad, aktuell sykdomsfase, symptomspekter og intensitet,
livsfasen pasienten befinner seg i, samt forandringer oppnådd underveis i
rehabiliteringsforløpet. Det er derfor viktig å evaluere forløpet underveis i prosessen og
eventuelt aktualisere eller justere mål og tiltak.
Variasjonen i symptomintensiteten og i mulige reaksjoner på iverksatte tiltak er en
spesiell utfordring for utforming og oppfølging av mål og tiltak. Effektive koordinerte tiltak
for personer med diagnosen CFS/ME må være individuelle og preget av bred tverrfaglig
kompetanse.
4.10 Rehabilitering med arbeid/utdanning som mål
Det bør legges til grunn en bred utredning for å kartlegge muligheter for
skole/utdanning/arbeid ved funksjonssvikt, for eksempel i samarbeid med PPT, NAV
lokalt, NAV Arbeidsrådgivning (ARK), utdanningssted eller arbeidsgiver. Energinivået hos
en CFS/ME pasient gir lite forutsigbarhet og krever innsikt i tilstanden både for pasienten
og for skole eller arbeidsgiver. Mange pasienter vil ha nytte av en individuell plan, der
tverrfaglige møter, også kalt «ansvarsgruppe», bestående av brukeren, helsepersonell,
fagpersoner fra NAV, skole eller arbeidsliv møtes for å samordne målsettinger og tiltak.
Helse Bergen har erfaring med å bruke ICF som et godt og funksjonelt verktøy i
rehabilitering med arbeid/utdanning som mål. Særlig for å balansere forholdet mellom
behandling, aktivitet og gjenopptakelse av utdanning og arbeid. Rapporten om
metoden kan lastes ned.
39