Høringsnotat - ME 3

Recommendations

Info

7.3 Spesialisthelsetjenestens rolle Fastlegen kan ved behov vurdere at samarbeid med, og henvising til spesialisthelsetjenesten er viktig i utredning av pasienter med mulig CFS/ME. Spesialisthelsetjenesten kan bistå med relevant og målrettet utelukkelsesdiagnostikk og/eller bekreftelse av diagnosen CFS/ME. De kan også bidra gjennom tverrfaglige funksjonsvurderinger og etablering av realistiske rehabiliteringsløp for den enkelte pasient. Innenfor poliklinisk virksomhet og ambulante team kan pasienten få hjelp til aktivitetskartlegging og utprøving av rehabiliteringstiltak. Spesialisthelsetjenesten skal også bistå med veiledning til kommunehelsetjenesten ved behov og medvirke til oppbygging av kompetanse lokalt. 7.4 Nasjonal kompetansetjeneste I 2012 ble det opprettet en nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME ved Oslo universitetssykehus som omfatter både barn, unge og voksne. Tjenesten skal omfatte begge de miljøene som i dag jobber innen dette feltet og vil basere seg på den samlede kompetansen. Den nasjonale kompetansetjenesten drives etter kravene i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. § 4-6. Oppgaver for nasjonale kompetansetjenester Nasjonale kompetansetjenester skal ivareta følgende oppgaver innenfor sitt ansvarsområde: Bygge opp og formidle kompetanse. Overvåke og formidle behandlingsresultater. Delta i forskning og etablering av forskernettverk. Bidra i relevant undervisning. Sørge for veiledning, kunnskaps- og kompetansespredning til helsetjenesten, andre tjenesteytere og brukere. Iverksette tiltak for å sikre likeverdig tilgang til nasjonale kompetansetjenester. Bidra til implementering av nasjonale retningslinjer og kunnskapsbasert praksis. Etablere faglige referansegrupper. Rapportere årlig til departementet eller til det organ som departementet bestemmer. 52
Det er utarbeidet en veileder til forskriften: Veileder til Forskrift nr 1706 av 17. desember 2010 om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Den gir utfyllende kommentarer til kapittel 4 i forskriften. Her fremgår at alle nasjonale tjenester skal ha en faglig referansegruppe. Referansegruppene skal sikre at de nasjonale tjenestene blir organisert og drevet i tråd med kriteriene fastsatt i forskriften. Alle referansegrupper skal ha representasjon fra alle regionale helseforetakene og fra brukerorganisasjoner. Deltakelse fra andre aktører herunder den kommunale helse- og omsorgstjenesten og eventuelt andre relevante sektorer skal vurderes. Lederen for referansegruppen bør som hovedregel komme fra en annen helseregion enn den helseregionen som har ansvar for den nasjonale tjenesten. 7.5 Ambulant virksomhet og veiledning til kommunene Helse- og omsorgsdepartementet har tydeliggjort at tjenestetilbudet til pasientgruppen skal prioriteres. De regionale helseforetakene skal sikre adekvat tilbud om diagnostikk, behandling og rehabilitering, herunder tilbud om lærings- og mestringskurs, til pasienter med CFS/ME. For informasjon om Lærings og mestringssentrene, se sykehusenes egne hjemmesider. Tilbudet skal utvikles i samarbeid med kommunene. Regionale helseforetak skal ta i bruk det nyopprettede døgntilbudet til de sykeste pasientene med CFS/ME i Oslo Universitetssykehus HF. ME/CFS senteret, Oslo Universitetssykehus har gode erfaringer med ambulante team, tilsvarende innen andre områder som palliasjon, psykiatri, habilitering og rehabilitering. Helsedirektoratet mener at det må være et mål at ambulante team opprettes i alle helseregioner. Ambulante team bør betjene barn, unge og voksne. Dette særlig med tanke på å nå de aller sykeste. Pasienter med CFS/ME har behov for behandling og oppfølging der de bor, og kunnskapsoverføring fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten vil gjennom ambulante team være et viktig bidrag, jf. spesialisthelsetjenestelovens § 6-3 Veiledningsplikt overfor kommunehelsetjenesten. Det er etablert poliklinikk på OUS for barn/unge og for voksne, samt et ambulant team og et døgnbasert tilbud (to sengeplasser) for voksne. Ous har også et døgnbasert tilbud til barn/unge (en sengeplass)dette er ment for tverrfaglig utredning og 53
Page 1:
Utkast pr.05.10.2012 Høringsutkast
Page 5:
F o r o r d ( f e r d igstilles ve
Page 8 and 9:
4.10 Rehabilitering med arbeid/utda
Page 10 and 11: Siden 2007 er det bevilget 5 mill.
Page 12 and 13: Fra januar 2012 har Helse- og omsor
Page 14 and 15: 1 K v alitet, faglig fors v a rligh
Page 16 and 17: Kommunen skal tilrettelegge tjenest
Page 18 and 19: Figur 1: Kunnskapssenterets modell
Page 20 and 21: Systematiske oversikter skal vise h
Page 22 and 23: 2.3 Symptomer Kjernesymptomet er en
Page 24 and 25: Ved moderat grad er man for det mes
Page 26 and 27: kartlegging av underliggende sykdom
Page 28 and 29: med på å vedlikeholde og/eller fo
Page 30 and 31: Etter at Nasjonalt kunnskapssenter
Page 32 and 33: Tilleggskriterier B, C, D - minst 7
Page 34 and 35: 4 B e h a n dling, rehabiliteri n g
Page 36 and 37: 4.2 Begrepsforklaringer og effekt i
Page 38 and 39: 4.3 Mestringsteknikker - ved langva
Page 40 and 41: noen barn og ungdommer kan kommunal
Page 42 and 43: CFS/ME anbefales det å ha et eget
Page 44 and 45: 4.7 Rehabilitering for pasienter me
Page 46 and 47: Boks 4: Konsekvenser av CFS/ME for
Page 48 and 49: 5 B r u k e r e og pårørende 5.1
Page 50 and 51: Pårørendes ulike roller: som kun
Page 52 and 53: store felt å sette seg inn i. Info
Page 54 and 55: 4. Pasienter med CFS/ME kan også f
Page 56 and 57: Utviklingsprosjekter - Pasientforl
Page 58 and 59: kan fungere bedre for den enkelte.
Page 62 and 63: vurdering over 1-2 uker med sikte p
Page 64 and 65: 7.8 Oversikt over tilbud om rehabil
Page 66 and 67: 8 L i t teratur (er under revideri
Page 68 and 69: Jason, L.A. et al. (2007): ”Non-p
Page 70 and 71: White P D, et al (2011) Comparison
Page 72 and 73: Benevnelsen ”kronisk utmattelsess
Page 74 and 75: innsikt i de tidlige stadiene av pa
Page 76 and 77: Underliggende problemer med motstri
Page 78 and 79: endrede nivåer av D-laktatproduser
Page 80 and 81: Fastslå effektene og belastningen
Page 82 and 83: 3. Symptomenes alvorlighetsgrad del
Page 84 and 85: S Marshall-Gradisbik, I Mena, JA Mi
Page 86 and 87: alvorlighetsgrad og symptomhierarki
Page 88 and 89: 9. Urogenitalt: f.eks. økt vannlat
Page 90 and 91: Komorbide tilstander: Fibromyalgi,
Page 92 and 93: 25 Kerr JR, Burke B, Petty R et al.
Page 94 and 95: 77 Cook DB, O’Connor PJ, Lange G,
show all

Høringsnotat - ME 3

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?