Utskriftsvennlig versjon! - Ildsjelen

VINDENS SPRÅK
Trykket i Ildsjelen nr.4-2005
Luften og vindens krefter overalt på jorden er et barometer på og en reseptor for
våre kollektive menneskelige tanker og tankefelt.
Vinden har sitt eget liv. Hvis du sitter helt stille og lytter kan du høre at den hvisker, eller
brøler. Luft er det vår ånd ånder i. Vi bor på bunnen av et lufthav, som binder oss sammen
på forunderlig vis. Vi drikker alle av dette lufthavet. Den luft jeg puster ut, puster en annen inn.
Gjennom luften blir vi en del av det samme. Ikke atskilte og utestengte. Om noe viser tydelig at vi
er en del av den samme organismen, så er det vår kontakt med hverandre gjennom dette lufthavet,
som nærer oss alle. Ingen kan puste sin egen luft, eller som små plagsomme barn sier til hverandre
mens de veiver hånda tre centimeter foran øynene dine:
Lufta er for alle… lufta er for alle.
Som vannet er levende og reagerer på våre følelser, ord, bilder og tanker, så gjør også luften.
Der vannet først og fremst er et speil og reseptor for våre følelser, så er luften speil og reseptor
for våre tanker og bevissthet.
Luften har både et eget liv, og er samtidig en mottager for menneskenes tanker og mentale
aktivitet. Og det er iblant nesten magisk forunderlig hvordan noe så enormt og stort og fantastisk
som luften, viser hvert enkelt menneske et speil av deres tanker, samtidig som det også speiler
store grupper mennesker, og menneskeheten.
En mild bris er den lekne tanke og bevissthet som nysgjerrig og lett farer over den fysiske
verden, utfordrer, stiller uskyldige spørsmål og letter på løvet for å se hva som ligger under. Det
er tanken som leker med verden som suser i trekronene og dytter store blader varsomt til side for
å se hva som ligger bak. Vinden er alltid på vei, som tanken alltid er på vei. Men den har kanskje
ikke et mål, den vil undersøke, oppleve og fortelle verden med sin brusing hva den har sett og
opplevd underveis.
Men vinden kan også bli stormfull og stri. Som voldsomme tanker som går rett på og
ikke bøyer unna for noe. Tanker som angriper og river ned og hiver seg mot motstand med all sin
kraft. Bevissthet som ikke stiller uskyldige spørsmål, men som vil tvinge og presse. Voldsomme
tanker som raser gjennom hodene med stor fart. Tanker som ikke lar seg stoppe, men som fyker
av gårde mens det beste vi kan gjøre er å holde oss fast og håpe at vi slipper å gå ned med et
synkende skip. Kraftige tanker som skaper store bølger i vårt følelsehav. Som virvler opp alt som
har ligget begravd og vekker angsten for å skulle synke og miste balansen og falle og virvles av
gårde som løvblader i en høststorm. Hvem vi er som person, avgjør hvordan vi har det med vind
og storm. Er du redd når det blåser, så er du kanskje redd for kraften i dine egne tanker. Fryder
du deg når du står ute i voldsomme vindkast som truer med å rive deg overende, så elsker du
de samme vindkastene og voldsomme kreftene i dine egne tanker og sinn. Det er forståelsen av
denne sammenhengen mellom bevissthet og lufthavet de gamle keltiske magikerne brukte når de
fikk stormene til å blåse opp så fiendens skip drev av kurs.
Som sagt, så vil måten du opplever vind og storm og luftens generelle tilstand på, si noe
om hvordan du har det med dine egne tanker. Noen mennesker liker for eksempel ikke luft med
høy luftfuktighet. De føler med andre ord ubehag når deres tanker blir for mye påvirket av og
blandet med deres følelser. De liker de tørre kjølige og objektive tankene. Noen plages veldig når
luften står stille. Andre mistrives når kald vind hyler rundt hjørnene.
En av de mest utfordrende og omtalte vindfenomenene menensket møter/skaper er orkaner. Orkaner
oppstår ute på det store havet. De kommer dermed fra vårt kollektive følelsesfelt.
Når de kommer, i hvilket antall og hvor de rammer kan forklares rent vitenskapelig og
teknisk med varme, trykk o.s.v. Samtidig vet vi at vitenskapen aldri helt vet når en orkan vil
oppstå, hvor sterk den blir, eller akkurat hvor den vil vandre. Så selv om det finnes visse ytre ”naturlover”,
så er orkanen og vinden samtidig en reseptor og uttrykk for den menneskelige tanke.
En orkan kjennetegnes med voldsomme vinder som går i sirkel. Du har sikkert selv hatt en liten
orkan mellom øra en gang. Mange har små minitornadoer i hodet når de ligger søvnløse. Tankene
kverner rundt og rundt, og istedenfor å avta i styrke blir det bare mer og mer bekymring og rund-
34