Utskriftsvennlig versjon! - Ildsjelen

mere en forståelse at vi er en menneskehet, samlet på overflaten av en meget stor klode, og at vi
må samarbeide og prøve å elske og støtte hverandre, hvis vi skal komme styrket og mer bevisst
gjennom dette. Men, det er ikke bare å delta i smerten og medfølelsen som er viktig. Jeg har ofte
sett at familier og mennesker som er utsatt for store prøvelser og dødelige sykdommer ofte sier
at den siste tiden de hadde sammen var den beste, og at døden viste de hvor viktig og verdifullt
livet er. Dette er kanskje noe av det aller viktigste med meldingen fra jordkloden. Å vise oss hvor
viktig og verdifulle livet og menneskene er. Så lenge vi har problemer med å forstå dette når alt
er bra, så vil vi jo måtte lære det gjennom å kjenne smerten. Vi må ofte møte den indre tomhet og
meningsløshet før vi kan finne den ekte og klare gleden over livet på den andre siden.
Så slik jeg oppfatter dette så forteller tsunamien oss ikke bare om dype rystelser og endringer
i vår kollektive bevissthet. Men også noe om hvor vakkert og viktig livet er. Jeg tror ikke
det er en tilfeldighet at dette jordskjelvet og denne tsunamien kom i ett område som på en direkte
måte berører mennesker hjemmehørende i hvert fall tre verdensdeler (Asia, Europa og Afrika).
Jordens P.R. avdeling har jo gjort ett sjakktrekk gjennom å plassere sin beskjed i et slikt område.
For den vestlige turist er det jo drømmen om paradis som er smadret. Vi trenger kanskje å våkne
fra våre illusjoner, vår selvopptatthet og vår manglende evne til å virkelig gjøre noe med den fattigdom
og nød som skjuler seg på baksiden av våre paradisdrømmer. I enkelte av de landene som
er berørt har det lenge pågått blodige kamper mellom fraksjoner og styresmakter. Dette gjelder
Sri Lanka, Indonesia og var helt i fødselen i de sydlige og muslimske deler av Thailand. Det kan
hende at denne vekkelsen og katastrofen vil få mange av disse menneskene til å se at de kan gå
sammen og skape noe og hjelpe og støtte hverandre, istedenfor å leve i fastlåste og etter hvert lite
konstruktive kriger.
Jeg tror derfor det er uhyre viktig at vi ikke glemmer gleden over livet og hverandre i
slike situasjoner. Vi trenger å gå dypere i oss selv og forstå at vi er en menneskehet og fjerne skallene
av selvgodhet og selvfornøydhet som hindrer oss i å oppleve og utfolde virkelig kjærlighet.
Men vi trenger også å virkelig sette pris på livet og alt det fantastiske mens vi har det. Hvis vi
virkelig dyrket gleden og livets skjønnhet, så ville kanskje ikke jorden trenge å snakke til oss på
denne måten
Jeg håper ikke alt for mange anser meg for å være et ufølsomt og hensynsløst menneske i
morgen. I morgen er det nyttårsaften. Jeg har støttet, eller kjøpt meg god samvittighet gjennom å
gi penger til hjelpeaksjonen. (Egentlig hadde det kanskje vært en bedre ide å stenge polutsalgene
og at alle holdt seg edru på nyttårsaften og sendte alle drikkepengene til redningsarbeidet). Skal
jeg derfor føle at det er moralsk forkastelig å sende opp raketter på nyttårsaften Jeg må innrømme
at jeg føler meg litt usikker. Hva vil andre tenke om meg Går det an å feire i en slik stund.
Men det er en liten trassig tass inne i meg som nekter å bøye hodet for verken sorgen, lidelsen,
eller den kollektive moralske fordømmelse av glede og fest. Er fyrverkeri unødvendig Sett fra
et produktivt nyttehensyn er svaret ja. Men når jeg tenker på at noe av det vi kanskje savner aller
mest i vår verden er glede og følelsen av å eksplodere i latter og farger, så tror jeg at vi trenger
fyrverkeri for å minne oss på at livet også er en fest. Ja jeg tror kanskje vi har mer behov for denne
påminnelsen nettopp i slike stunder som dette. For å lage en slags balanse i oss, som vi trenger så
sårt. Livet er både kjærlighet, medfølelse, vanskelig, skremmende, utrygt, dødelig og en fest. Så,
hvis dere så en ensom rakett lyse opp nattehimmelen når vi gikk inn i det nye året, så var det min.
•
NB. Hvis noen av dere har usendte nyttårsraketter, så foreslår jeg at dere tar en tilfeldig dag dere
har lyst til å feire gleden og livet… og sender de opp sånn helt uten grunn.
41