Utskriftsvennlig versjon! - Ildsjelen

SJELENS DRØM
Trykket i Ildsjelen nr.3-2002
Mens jeget strever etter å få taket på seg selv og verden, så har sjelen en drøm. Vår
største glede er å leve ut denne drømmen, og vår største følelse av meningsløshet,
kjedsommelighet og ensomhet fødes av at vi ikke lytter til drømmen.
Jeg har en drøm.
Dette er sjelens ord.
Sjelens intensjon for ett hvert menneske er direkte forbundet med drømmen. Mens jeget strever
etter å få taket på seg selv og verden, så har sjelen en drøm. Den kan være luktende av roser,
dansende i månelys, eller inneha de vakreste toner. Det som var den klareste virkelighet før du
ble født på jorden, har blitt til en drøm. Mens jeget lever og vokser ut mot verden, så lever sjelens
drøm i den indre. Alle mennesker er født med en slik spire, en drøm og visjon. En anelse om
en fremtid, som en gang kan bli. Denne drømmen bor i den indre verden, og blir fort glemt og
begravd under jegets arbeid med å mestre den ytre verden og seg selv.
Denne drømmen kan vokse sammen med jeget, men er ofte knust av den harde virkelighets
jernhel og samfunnet og foreldrenes ønsker om at man skal mestre verden, være fornuftig og
gjøre det som lønner seg og er nyttig.
Allikevel er det slik at vår største glede er å leve ut denne drømmen, og vår største følelse
av meningsløshet, kjedsommelighet og ensomhet fødes av at vi ikke lytter til drømmen. Og
drømmen bor i vårt indre, som et mulighetens frø, som en hviskende stemme, som et poetisk dikt,
som dufter av det som en gang kan bli.
Det første som skjer når drømmen våkner, er at den ser mot fremtiden. Mot en annen verden, en
tid og et sted som enda ikke er. Den drømmer om det som kan bli, om det vi kan bli. Om den nye
verden og det nye livet. Fra det indre stiger den frem som duften fra en uferdig middag. Med løfter
om et saftig måltid, som kan tilfredsstille vår sjels lengsel og føde gledens metthet i vårt indre.
Noe av det underlige med drømmen er at den ikke helt har form. Den er som et bilde som kan
males på mange måter, et musikkstykke som kan ta mange former og toner, men allikevel vil vi
vite det når drømmen har blitt virkelighet. Det er som om drømmen bærer med seg smaken og
følelsen av det som skal bli, men bare vage anvisninger om veien vi må gå. For drømmen ber om
å fødes i verden. Og verden synes så ofte å være full av en virkelighet som ikke rommer drømmen
vår. Her er kanskje et av de vanskeligste skrittene sjelen må ta for å leve ut sin drøm. For det første
må jeget ville samarbeide. For det andre må drømmen få en slags form. Jeg vil bli danser, healer,
maler, opplyst, politiker..o.s.v. Man må se hvilken verden drømmen kan leves ut i! Hvordan kan
drømmen gjøres om til virkelighet i denne verden, hvilke visjoner kan den utfolde seg i. Dette er
vanskelig.
Drømmen utprøves mot virkelig-heten, slik at den kan smis i den ytre verdens smie. Den
må tilpasses og eltes, men ikke mistes. Å så lett det er å forlate drømmen her, fordi det ikke er
åpne veier og klare svar. Fordi virkeligheten du vil leve ut drømmen i, ikke er slik den burde være.
Men vit at slik er det for alle sjeler. For sjelen er en dansende skaper og drømmen vil alltid skape
verden til noe annet og bedre og mer gyllent enn det som allerede er. Hvis du kommer over dette
skrittet, blir drømmen en visjon. Et landskap med fjell og flommende elver du kan bevege deg
gjennom.
Drømmens første bevegelse skjer alltid gjennom søkerens landskap. Det er søkerens øyne
som finner gull der det glitrer i gråstein. Det er søkeren som ser på verden med nye øyne og derfor
kan skape den igjen og igjen. Det er søkeren som finner visdommen. Søkeren har begitt seg ut i
73